Harald Eias korstog mot den avskyelige samfunnsvitenskapen

Etter å ha sett de første programmene i Hjernevask  hadde håpet at Harald Eia skulle balansere de andre programmene i serien. Men i stede tegner det seg et helt annet mønster. Harald Eia er på et korstog for å bekjempe sitt gamle hovedfag, samfunnsvitenskapen. Retoriske grep hagler. Latterliggjøringen er sterkt til stede. Eia behersker propagandaens kunst godt.

Harald Eia går i strupen på Norske autoriteter. Og det er neppe tilfeldig. Eias forakt for autoriteter ligger helt oppe i dagen. Han legger samfunnsviternes syn til grunn først, før han finner forskere som kan bevise at den eller de forskerne han har satt opp til mannfall blir motbevist. Samfunnsforskerne får ikke presentere sine statistikker eller forskning, mens de opponerende forskerne får fritt presentere detaljerte resultater uten kritiske spørsmål. Både Pedersen og Hernes kan vise til vel så god forskning som de amerikanske og engelske forskerne. og hvorfor har ikke Eia intervjuet norske autoriteter på gener?

Eia tegner konfliktlinjer. Han setter arv opp mot miljø. Og han har gjort seg til talsmann for arv. Dette til tross for at denne måten å tenke på for lengst er pasé. Det er bare de mest ekstreme variantene som avviser det ene eller det andre.

Eia er et firkanhode. Han evner ikke å tenke i grått. For ham er alt svart og hvitt, og hvis det ikke kan plasseres i absolutte og avgrensede bokser, så er det heller ikke interessant å presentere. Det er mye god forskning på forholdet mellom genene våre og hvordan miljøet påvirker utviklingen av disse. Moderate forskere som tegner dynamiske forhold mellom arv og miljø, og som forklarer en gjensidig påvirkning i begge rettinger; samtidig.

For firkanhodet Eia er slik tenkning umulig. Det passer ikke i boksene hans. Dette er forskning som ikke kan brukes til å rettferdiggjøre hans korstog mot storkanonene i norsk samfunnsvitenskap. Og jeg tviler også på at de forskerne som blir brukt til å sable ned de norske forskerne er særlig fornøyd med å bli brukt som ammunisjon. Jeg håper ihvertfall det.

De adelige og kongelige har i århundrer begrunnet en gudegitt gave til å være overlegen andre på grunn av arv. Den Nazitiske ideologien rettferdiggjorde utryddelsen av andre folkeslag på grunn av arv. Det indiske samfunnet har en hel underklasse som er frarøvet alle muligheter til å bevege seg oppover i samfunnet fordi dette er bestemt av arv. Arv er en måte å tenke på som tradisjonelt har blitt misbrukt. Blir vi for lydhøre i forhold til bilogiske og genetiske argumenter, kan vi fort befinne oss i en situasjon der vi både symbolsk og faktisk steriliserer mennesker vitenskapen anser som genetisk mindreverdige.

Og til deg som sitter og rister på hodet over dette argumentet: Den siste av Romfolket som ble tvangssteriliset her i norge, ble sterilisert i 1972. Gener og arv har blitt brukt som rettferdiggjøring av forfølgelse og massedrap. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Vi kan ikke tillate oss å bli fanget av genetisk absolutthet. Historien har vist oss at det kan gå fryktelig galt.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, argumenterer og diskuterer: Hvilke samfunn ville du ha valgt? Et samfunn der genene bestemmer hva du blir og hvor langt du kan komme? Eller et samfunn som mener at alle har like genetiske forutsettinger, man må bare legge miljøet til rette?

2 thoughts on “Harald Eias korstog mot den avskyelige samfunnsvitenskapen

  1. Jeg vil gjerne leve i et samfunn hvor vitenskap er vitenskap og ikke politikk med «vitenskapelig» forkledning. Det er tydelig utifra din argumentasjon at du helst ikke vil at man skal oppdage noe i vitenskapen som ikke passer inn i den samfunnspolitiken som du ønsker deg.

    Jeg synes det er på tide at vi i Norge slutter å drive ønske-vitenskap, sånn sett synes jeg det er bra det Eia har gjort i «Hjernevask».

    Ser ikke helt koblingen arv og sterilisering av romfolket. Ei heller arv, genetiske forutsettinger og miljø som du setter opp som skremselseksempler. Det er langtifra gitt at en enighet om at arv = muligheter betyr at man ikke skal gi muligheter for dem som har forutsetninger for det.

    Jeg opplever at vi lever i et samfunn som vil gi muligheter også til dem som ikke har samme forutsetninger som andre for å kunne lykkes. F.eks. til handikappede, som for ikke så fryktelig mange år siden ikke vil hatt samme muligheter som de har i dag i arbeidslivet, eller samfunnet forøvrig. Jeg har tro på at vi vil klare å gjøre samme avveininger av menneskeverd og tilgang til muligheter for å lykkes, selv om det skulle vise seg at arv har mye å si for hvor langt man kan komme på forskjellige områder.

    • Politikk og vitenskap påvirker hverandre. Politikere henvender seg til forskere for å få svar, og politikere bevilger penger til forskning. Selv om idealet er at det er vanntett skott mellom disse to, er det utveksling av informasjon og holdninger. Da synes jeg helt personlig at det er bedre at vi er litt naive og stiller med åpent sinn, enn at man begynner å dele folk inn i genetiske kategorier.

      Forskningen som du kaller liksom-vitenskap er absolutt relevant. de som blir intervjuet i Hjernevask får ikke anledning til å fortelle om egen forskning, men må prøve å svare på et forskningsfelt de ikke har kunnskaper om å uttale seg på. Derfor blir det hele litt rart.

      Enn så lenge lever vi i et samfunn hvor alle i teorien har like sjanser. Selv om sosiale ulikheter «går i arv», stiller vi alle med like muligheter. Hvis genetisk determinisme igjen får rotfeste, vil vi se en segregering i skolen som forsterker sosial ulikhet. Vi ser allerede dette i den norske skolen i dag, med inndeling i grupper etter nivå. Noen elever er såpass svake at dette er nødvendig, men man bør ikke trekke dette for langt.

      Argumentet mitt er at arv har historisk sett blitt brukt til å segregere, undertrykke og å utrydde. Genetisk determinisme og vitenskap har tradisjonelt gått hånd i hånd med undertrykkerne. Enhver handling, destruktiv eller konstruktiv, krever legitimering. Dette er noe vi bør vokte oss for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s