Bad Dreams

I forbindelse med et utdrikningslag havnet jeg på Bergens nyeste severdighet: Strippeklubben Dreams. Min første tur på strippeklubb noensinne. Hurra! Men det jeg ikke hadde regnet med hvor skitten og maktesløs dette fikk meg til å føle.

Missforstå meg rett. Jeg har ingenting imot å beskue en dame som tar av seg klærne og sklir ned en påle. Men jeg har sett en naken dame før. Og det uten å betale 250,- i cover. Med andre ord: Lite valuta for pengene.

Men jeg var sjokkert over den trykkende stemningen i lokalet. Ser man bort fra at det var nærmest tomt, så var stemmingen tung og klam. De få menneskene som var til stede satt ved en elevert alterring som omkranset pandemoniet hvor fristerinnene utfoldet seg. Dette var ikke et gledens hus. Det var unge frustrerte menns hus. Og de betrakter fristerinnene med steinansikter. Døde i øynene. Uten å blunke. Desperasjonen var til å ta og føle på.

Selskapet mitt var ved godt humør og ramlet inn i en bås. Pengene satt løst til ære for brudgommen, og drikkevarene stablet seg opp. Mens vi satt her kom en hel gjeng med lettkledde damer og satte seg ned hos oss. De mer eller mindre brøytet seg inn, og tok plass. Noe himmelfallen så vi engstelig på hverandre før vi trakk på skuldrene og prøvde å finne ut hva damene ville.

De var strippere. Hun som havnet ved siden av meg snakket ikke Norsk. Bare dårlig og gebrokken engelsk. Jeg prøvde uten hell å forklare henne at vi var ute på utdrikkningslag. Men samtale annet enn age, sex og location var helt utelukket. Det var imidlertid en setting hun veldig fort begynte å repetere.

De ville bli påspandert drinker. Og de var svært insisterende, likefrem og frekke. Dette nektet vi selvfølgelig, og jentene forsvant fortere enn vi klarte å si «kjøp din egen». De forlot bordet med ukvemsord. Dette var en ubehagelig opplevelse, og flere av oss begynte å se etter utgangen.

Etter en stund ble jeg og en annen enig om å dra et annet sted. På vei ut døren ble vi stoppet av to tvilsomme personer. Vi aner ikke hvem de var, de fortalt egentlig aldri hvorfor de tok kontakt. Men de trakk oss til sides og snakket med oss. Om de sonderte terrenget for å selge dop, eller om de bare var blakke unge gutter som ville inn, er jeg ikke sikker på. Men da den ene spurte meg om jeg kunne gå bort til en i baren og hilse fra en eller annen gjeng var høfligheten brukt opp. Jeg gikk ut med et foraktelig snøft.

Ute på gaten stod vi og ristet på hodet. Lo litt skjemt av opplevelsen. Jeg har sjeldent følt meg så inn i sjelen skitten og uanstendig som i det øyeblikket. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle reagere på å gå på strippeklubb i det hele tatt.

Opplevelsen var sjelesprengende, trykkende og trist: Pågående østeuropeiske jenter. Desperate unge menn som sikler på nakne kropper. Kriminelt klientell. Tyngende og desperat stemning. Med andre ord et gledesløst gledeshus.

Og moralen? Moralen er enkel: Don’t go there!

4 thoughts on “Bad Dreams

  1. Aldri vært på strippeklubb, men at et slikt sted kan ha den stemningen du beskrev, har jeg nærmest tatt som en selvfølge. Altså, dette overrasket ikke. Hva som derimot overrasker, er at ditt argument om hvorfor vi ikke bør oppsøke slike steder, kun handler om kundens ubehag…

    Ja, ikke at jeg mistror at opplevelsen var Bad dreams for dere. Men hva med kvinnene, så de ut som de levde i en happy dream? Neppe. Om du synes jeg virker surmaget, vil jeg nevne at jeg reagerer slik av to grunner: Fordi bloggen din heter Hjerteplass, og fordi du i presentasjonen av deg selv, skriver at du er svært glad i det samfunnet du lever i. Hvilket du sikkert også er, bare at i denne bloggposten synes dette hjertet og kun romme plass for deg og ditt.

  2. Hjerteplassen kan inneholde så mangt, og her opplever jeg at hjerteplassen også handler om desperate unge frustrerte menn som føler seg nødt til å betrakte en kvinne, utelukkende ved å betale en hel masse penger i cover. Det tilsvarer faktisk en helt grei konsert med ett helt greit band en slik covercharge.

    Det er et hjerteplass sukk om kvinner som er på ett sted som de kanskje i utgangspunktet ikke ønsker å være der de er akkurat nå. Jeg ser at noen har hjerteplass nok til å dele denne opplevelsen med alle som leser her, og jeg føler ett hjertens sukk, eller kanskje mer en takk til sin egen virkelighet som til daglig er langt bortenfor denne opplevelsen.

  3. Kvifor skal den unge Fimreite vie sitt blogginnlegg til austeuropeiske kvinner som har forvilla seg inn i eit yrke du antar dei ikkje likar?

    Han kan ikkje uttale seg om korleis dei opplevde det heile. Han kan uttale seg om korleis han opplevde det. Han opplevde innpåslitne kvinnfolk som ville bli påspandert det eine og det andre.

    Å anta at dei lider ein eller annan form for naud, berre fordi dei har valt yrket dei har gjort, er òg ein særeigen form for undertrykking. Om du vil vete korleis dei har det? Stikk innom Dreams og spør dei. Finn gjerne ut korleis dei triste typene ved scena òg har det. Dei er eg meir nyfikne på.

  4. Tjobing!

    Har aldri vært på strippeklubb, har aldri følt behovet, og kommer nok heller aldri til å gjøre det.

    Det må da ha vært en aldeles liten kortslutning som førte dere dit?
    Jeg har en god ide: La oss gå på strippeklubb?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s