NAV og meg – En surrealistisk fortelling

Som livet skulle ha det ble jeg arbeidsledig i januar. Ferdig studert med en tilleggsutdanning på ett år, klar til å søke jobb som lærer. Dessverre tok dette lang tid. Men tenk hvor heldige vi er som lever i en velferdsstat som tar vare på oss når vi trenger det. Derfor fylte jeg ut en søknad om dagpenger og sendte den inn til NAV.

Den kom raskt i retur. Jeg hadde krysset av feil. Det viste seg at jeg måtte si meg villig til å ta imot alle typer jobber hvor som helst i landet. Avslaget ble tatt til etterrettning og feilen korrigert. En ny og forbedret søknad ble sendt i retur.

Men det var ikke helt uten at jeg begynte å lukte svidd byråkrati. Denne mistanken kom av at flere telefonsamtaler med NAV med enkle spørsmål hadde gitt ulike svar. Ett av disse enkle spørsmålene lød: «Hvordan går jeg riktig frem for å søke dagpenger?».  Etter hvert som antall samtaler med NAV økte, ble det etter hvert svært spennende å gjette seg til hvilket svar jeg fikk denne gangen.

Informasjonen på nett og i brosjyrer var det også lite hjelp i. Man skulle tro at mine fem år i akademia hadde gitt meg gode læringsstratgegier og trening i å sette meg inn i kompliserte tekster, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg hadde problemer med å navigere i NAVs  forunderlige irrganger. Informasjonen jeg tok stilling til var i beste fall tvetydig, og svært tungvint og vanskelig formulert.

Sendt hjem
Så løsningen var at jeg personlig stilte opp på mitt lokale NAV kontor i Bergen. Og ikke bare én gang men to ganger. Den første gangen ble jeg sendt hjem igjen med beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg å fylle ut søknaden. Dette måtte jeg gjøre selv. Andre gangen var det en hyggelig dame som så gjennom søknaden min, og svarte at «dette ser greit ut» så ble den sendt inn. «Det tar to til tre uker å behandle den» kunne hun fortelle meg.

Informasjon? Hva er det?
Så da ventet jeg tre til fire uker, men ikke et eneste vedtak kom. Ikke en lyd! Hadde de glemt meg? Var søknaden blitt borte? Hva er det som skjer? Det var i den fjerde uken jeg begynte å ringe.

«Det er fire til fem ukers behandlingstid i Hordaland» kunne en stemme fortelle meg da jeg ringte inn og etterlyste søknaden min. Men ikke før jeg nærmest hadde tvunget vedkommende til å finne ut om de i hele tatt hadde mottatt den. Det var tydeligvis vanskelig å fortelle meg noe annet enn at den var registrert den og den datoen. Ellers var det magert med informasjon å få. Så jeg falt til ro med dette.

I uke fem ringte jeg inn og etterlyste søknaden min. «Det er for tiden fem til seks ukers behandlingstid i Hordaland» sa den noe likegyldige stemmen i den andre enden av telefonen. «For tiden?» spurte jeg, uten at ironien nådde gjennom. Damen i andre enden kunne ikke gi meg noen forklaring. Hun kunne heller ikke gi meg en kontaktperson, sette meg over til avdelingen som behandlet søknaden min eller fortelle meg noe som helst annet enn det damen uken i forveien hadde fortalt meg.

Fortvilet, sint og gretten
Det var rundt om kring her jeg begynte å bli gretten, bitete og i hele min interaksjon med NAV svæt lite vennlig. Den totale mangelen på informasjon gjorde meg usikker og småhissig. I telefonen ble jeg oppfarende og kom hele tiden med småstikke som  «åja, da jeg leverte fikk jeg beskjed om at det tok to til tre uker. Vi er vel strengt tatt inni den femte. Bare dumt at DU ikke kan hjelpe meg!» osv. Min holdning til NAV var rett og slett amper.

I den sjette uken fikk jeg beskjed at «det er nå seks til syv ukers behandlingstid i Hordaland». Jeg gadd ikke stille mer spørsmål. Jeg la på uten å ønske saksbehandleren en god dag.

Manglet dokumentasjon
Til slutt kom svar på søknaden. I april, fire måned etter at jeg sendte den første søknaden, fikk jeg svar. NAV hadde brukt syv uker på å finne ut av at jeg manglet dokumentasjon. Noe sjokkert konstaterte jeg at vedkommende som hadde hjulpet meg å se gjennom søknaden min på NAVkontoret ikke hadde gitt meg beskjed om at jeg trengte mer papirer på inntekt, skatt, arbeidsforhold, arbeidstimer med mer.  Jeg hadde også ringt inn i forveien og forhørt meg, og fikk vite at det jeg leverte var tilstrekkelig.

Så jeg ringte rundt og rundt, satt i timesvis i telefonen med NAV. Ble sendt fra avdeling til avdeling. Jeg snakket med et titalls mennesker og leste meg opp på nett. Til slutt tok jeg kontakt med samtlige av mine arbeidsgivere de siste årene, skreiv ut selvangivelsen tilbake til 2007 og la med karakterutskriftene mine og årsoppgavene mine, og skrev en redegjørelse for hvert enkelt dokument som jeg stiftet til vedleggene. Deretter fylte jeg ut en helt ny søknad, og la ved en redegjørelse for redegjørelsene. Her skulle det faen meg dokumenteres! Så sendte jeg all dokumentasjon som jeg kunne finne om meg selv og mitt arbeidsliv sammen med en ny søknad.

50 % ikke 50 % like vel
I mellomtiden hadde jeg ordnet meg som ringevikar ved en skole. Ulempen var at jeg måtte ligge under 50 % stilling for å ikke miste retten til dagpenger. Og hvis jeg mistet retten til dagpenger var dette krise, siden jeg som ringevikar i perioder ikke får oppdrag i hele tatt. Her måtte jeg balansere og sjonglere uten å fornærme skolen og uten å miste retten til dagpenger. Det gikk. Såvidt.

Til slutt fikk jeg svar, denne gangen etter to til tre uker. Ulempen var at svaret var nei. Men begrunnelsen for avslaget var ikke veldig lett å forstå. Etter at madammen hadde lest avslaget, som også er akademiker og i tillegg er ansatt i det offentlige, kom vi i fellesskap frem til at NAV mente at i mitt tilfelle var 50 % 15 timer uken og ikke 18.45 timer. Skal jeg tippe kommer dette av at jeg studerte fulltid i fjor, og at dette ikke regnes som jobbing fra NAVs side. Men dette blir kun spekulering fordi grunnen ikke fremgår i avslaget.

Det er mye mer å fortelle om NAV og min reise i surrealismens verden. Blant annet var jeg på jobbkurs, og hadde mange spennende samtaler med saksbehandlere osv. Skulle jeg fortalt hele historien hadde denne bloggposten blitt en roman Franz Kafka verdig. Og jeg har vitterlig følt meg som Joseph K., hovedpersonen i «prosessen«, i min samhandlig med NAV.

Enkelt ikke enkelt like vel
Min problemstilling var relativt enkel. Like vel klarte ikke NAV å ivareta min velferd. Jeg vil faktisk påstå at NAV reduserte velferden min ganske kraftig. De lot meg vente, ga meg ikke informasjon, ga motstridende svar og jeg visste aldri om jeg fikk penger eller ikke. Jeg kan bare med gru tenke på hvordan de med sammensatte behov eller vanskelige problemstillinger blir behandlet av dette systemet. Som jeg i ren fortvilelse ytret i en av mine siste samtaler med NAV: «Jeg håper at dette er siste gang jeg har med dere å gjøre!».

Min opplevelse av NAV er langt unna de humanistiske idealene som velferdsstaten er tuftet på. Slik jeg ser det er det NAVs oppgave å sørge for at den som faller utenfor, eller ikke klarer seg, skal få muligheten til å komme over kneika. NAV skal hjelpe og bistå de som trenger det. I stede er NAV et byråkratisk system som er blottet for alle menneskelige verdier, og hvor jeg som bruker blir kastet inn i et univers hvor logikk og vanlig sunn fornuft opphører å eksistere.

10 thoughts on “NAV og meg – En surrealistisk fortelling

  1. Desverre er det mange som opplever hva du gjorde, noen i måneder andre i år… det er ikke ett system som makter å ivareta menneskers såkalte rett til trygghet… Heldigvis er det solskinnshistorier også, men det er for mange av din type historier til at vi kan si trygghet for alle. Det er flere med meg som i årevis har opplevd respektløse holdninger, manglende informasjon og hjelp, motsigende og rett ut feil informasjon og mere til… (min personlige mening er at vi ser ett velferdssystem som rakner fra bunnen av…)

    Jeg håper ting ordner seg for deg og at du finner verdens beste arbeidsplass (for deg)!
    Med ønske om ei fortsatt god pinse og en god sommer! :)

    • Takk for det!

      Heldig vis er jeg ikke avhengig av NAV. Jeg kan ordne meg på andre måter. Stakkars de som blir bondefanget av dette systemet.

      Ha en strålende pinse videre :-)

  2. Dette er virkelig forferdelig å lese! Tenker på at når to høyt utdannede mennesker ikke klarer å få NAV i tale eller tolke vedtak, hvordan skal man forvente at sjuke folk for eksempel klarer det? Det er jo ikke rart at folk sier de bli mer sjuke av å vøre «i systemet».

    • Jeg forstår at folk som er avhengig av NAV blir frustrert. NAV er et så firkantet og kaldt system, at man får tredjegrads forfrysninger av mindre!

    • Det var jo det jeg gjorde, og der jeg ville. Og det er heller ikke det som er poenget mitt med historien. Det er å vise et system som ikke fungerer etter intensjonen.

  3. Det norske samfunnet har blitt et menneskefientlig diktatur! Hvis du ikke passer inn i A4-rammen og er A4-frisk med A4-liv så møtes du av arrogante hånlige og menneskefientlige saksbehandlere som knekker din psyke i fillebiter og tvinger deg ut i humanprostitusjon med alle former for idealismedrap som tenkes kan. DRIKK COLA og RØYK GULERØTTER sier diktaturlederen og høyner sin egen statuslønn mens saksbehandleren pisser deg varm i tredve kuldegrader til folkets jublende aplaus. Vi vil vel ikke ha levende individuelle mennesker i dette landet vil vi vel…

  4. Rovdrift
    Til dagens debattinnlegg i Aftenposten: vet du ikke at det arbeides for å gjeninnføre slavestaten`
    Mvh,
    EBN

  5. Trist å lese. Fra bekjente har jeg hørt historier som ser ut til å bekrefte påstanden din om NAV-systemet. En fyr kunne fortelle at i en nabokommune var NAV-kontoret nær ved å knekke sammen. De var overarbeidet og hadde for høyt sykefravær til at avdelingen kunne fungere tilfredstillende. Kanskje noe av forklaringen til din påstand er at NAV er underbemannet?

    • Hei igjen og takk for kommentat :)

      I ettertid har jeg fått vite at grunnen til at det tok så lang tid var at NAV ikke hadde nok folk til å ta unna en økning av dagpengersøknader. Men dette ble det ikke opplyst om før etterpå ved en tilfeldighet. Så jeg satt i andre enden uten å forstå hva som skjedde.

      På den tiden jeg søkte skulle alle i NAV kunne gjøre alle oppgavene i organisasjonen. Dette kan forklare hvorfor rådene jeg gikk var dårlige.

      Hvordan ting er nå vet jeg ikke. Men språket er like krøkete, reglene like uforståelig og skjemaene er full av nonsens hvis man ikke klarer å tolke reglementet bak. Jeg opplever dette i skrivende stund fordi jeg søker fedrekvote: Tre skjemaer. Ulik rådgivning. Det er historien som gjentar seg.

      Det blir sikkert en ny bloggpost om NAV om ikke lenge :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s