Det greske problemet

Jeg liker Hellas. Faktisk liker jeg Hellas så mye at jeg ofte reiser dit på ferie. Spesielt er vi mye på øyen Lesvos, ikke langt unna Tyrkia. Vi har etter hvert fått oss noen lokale venner som vi diskuterer med. Årets tema var selvfølgelig den økonomiske krisen.

Men selv om vår venn insisterte på at grekerne hadde lært leksen sin, og at de måtte endre innstilling, var dette noe som satt langt inne. Og etter hvert som vi diskuterte gikk det raskt opp for meg hvorfor Hellas lå nede for telling.

Vår venn er servitør på en liten taverna i havnen. En av mange, og ikke en spesielt god heller; men koselig og lite formell. Dette er også tavernaen hvor borgermesteren drikker Ozo på kvelden sammen med byens lille elite. Blant annet faren til vår venn, servitøren.

Faren til vår venn er bonde. Han leverer råvarer til denne tavernaen, en del andre, og noen hoteller i byen. Det som er interessant er at denne virksomheten foregikk under bordet, godt sjult fra staten og skattemyndighetene. Ikke en tomat, agurk, løk, oliven eller kotelett ble registrert, og derfor ingen moms. Hvis skattemyndighetene kom på besøk, ville innehaveren trekke på skuldrene og insistere på at det ikke er hans varer.

Om kveldene reiste fiskerene ut og fisket i de små båtene sine. Et ganske vakkert skue der de enkle lanternene bevegde seg sakte rundt og utenfor den lille bukta. Om morgenen tar de med seg fangsten med fisk og akkar, og selger dem til tavernaen i denne lille byen. Heller ikke her blir salget registrert noe sted, selv om penger skifter hender.

Selv om denne lille byen ikke er et mål for masseturismen, har byen over ti tavernaer som håndterer skatt og moms på samme måte. Flere av dem har ikke en gang tillatelse til å drive matservering. Selv om man får en kvittering på kjøpet man gjør i Hellas, så betyr ikke dette at momsen som står oppført blir sendt til skattemyndighetene. Tvert imot: Sannsynligheten er større for at den forsvinner ned i lomma på eieren av establisementet.

De fleste foretninger foregår på denne måten i Hellas. Med tanke på at ferienæringen er blant de største i landet, er det også et tankekors at staten får så lite skattepenger ut av turismen. Det er private avtaler under bordet som er den rådende økonomiske modellen Hellas. Egentlig sitter grekerne på en enorm gullgruve som enkelt kan realisere med det eksisterende lovverket.

Det ligger trolig millioner av euro og venter på å bli høstet rundt om i den svarte greske økonomien. Men viljen til å gjennomføre nødvendige tiltak er nærmest fraværende, og i dette trolig også forståelsen for å gi til fellesskapet gjennom skatteseddelen. Grekerne er et hardfør folk som ikke liker innblanding fra andre. Spesielt ikke staten. Dette til tross for at EU og IMF har skrudd hardere til i form av krav til innsparinger. Som vår venn sa i en av våre diskusjoner: -”We have all been stealing from the government for years, but no one are willing to give back what they have stolen.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s