Jeg har de siste årene jobbet mye med barn med spesielle behov. Her er noen av tankene jeg har gjort meg rundt dette.
Amerikanske filmer fremstiller ofte en god lærer som en villstyring som går imot systemet. Ved å gjøre alt feil, gjør læreren alt rett. «School of rock» er en slik film.
Virkeligheten er helt annerledes. Det finnes ingen lett vei i spesialpedagogikk. Det er tunge tak og hardt arbeid for både lærer og elev.
De gangene det plutselig løsner, er dette frukter av en lang prosess med anvedelse av ulike strategier, pedagogiske modeller og hardt arbeid. Knallhardt arbeid.
Elever som har problemer med å lære må jobbe dobbelt så hardt som alle andre. Ingenting kommer av seg selv. Man er ikke like flink som de andre, så man finner noe man ef flink til; noe man mestrer. Mange av de som ikke klarer å lære fag, blir flinke til å lage støy og uro. Svært flinke.
Flink bråkmaker
Dette gir tre kortsiktig gevinster for eleven: Eleven unngår å jobbe med et vanskelig skolefag, eleven setter dagsorden i klasserommet, og eleven gjør noe han eller hun er flink til. Det er skjelden en elev som ikke klarer skolens innhold er stille og forsagt.
Tenk deg selv: valget står mellom å være baias og klovn, ellet at du må gjøre skolefag som er så tungt, vanskelig og kjedelig at du hater det. Hva hadde du valgt?
I School of Rock kommer en villter Jack Black inn uten noen utdanning og treffer barn som er så preget og kuet av systemet, at hans kulhet og villskap bare preller av dem. Han blir kompis med elevene, og det oppstår en gjensidig respekt. I virkeligheten vil kule lærere som åpner opp for villskap og kulhet rask mister all autoritet. Barn overtar styringen med en gang muligheten byr seg. Lærere som blir for mye kompis med en elev som ikke klarerer skolens faglige og sosiale innhold, ender ofte opp som en tosk.
Avhengig av struktur og omsorg
Elevene må møtes med klare krav og tydelig struktur. Samtidig må eleven møtes med tålmodighet og omsorg, til tross for at han eller hun skjeller deg ut, spytter på deg eller er utgjort sårende. Det er en balansekunst på en skarp egg, hvor det er lett å trå feil.
All læring skjer i eleven. Det er i eleven sitt hode kunskapen skal lagres og brukes. Det er i eleven sin hjerne at bokstaver føres sammen til ord og ord til setninger. At antall kan skrives med tall, og at tall kan legges sammen og trekkes fra, deles og ganges.
Men elever som sliter med læring er ikke motivert til å lære. De kjenner så alt for godt sine egne begrensninger. Skal jeg hjelpe et barn å lære må det ha hjelp med motivasjonen. Det hjelper og å vilje av stål og engasjerte foreldre. Men dessverre er det ikke alle barn som har dette.
Har du barn som har problemer på skolen, må du hjelpe alt du kan. Du må hjelpe med lekser. Du må hjelpe med motivasjon. Dere må jobbe sammen med skolen for å lykkes. Det er hardt arbeid å være dårlig, og det koster mye i innsats og motivasjon å bli flink.
Fimreite.org 
Godt innlegg!
Som et tillegg til det du skriver så tror jeg det er viktig å ha forventninger til barn; forventninger som er realistiske, men ikke for lett å innfri. Å vite at noen har tro på deg og forventer at du klarer kan være styrkende og hjelpe på motivasjonen. Når jeg skriver forventninger så mener jeg det som en positiv ting – ikke som i krav. Å være viktig for noen tror jeg mange ikke opplever tydelig og det kan forsterke uro og tendenser til klovnestreker. Tenker jeg.
Skal si du er kjapp til å lese! Imponerende!
Forventninger er viktig :-)
Jeg tror på krav, men krav innenfor som er innenfor det som kan forventes. Samtidig må vi strekke så langt vi kan, uten at strikken ryker. Vanskelig balansekunst!
«Man er ikke like flink som de andre, så man finner noe man ef flink til; noe man mestrer»
Mestringsperspektivet er så utrolig viktig og det å kunne mestre nore, kanskje bare på en arena, kan løse mange ting på sikt på flere arena. det å være flink til å danse eller det å kunne få seg en venn på fotballbanen kan hjelpe på, både med mestring og det å bryte ut av usunne unnvikelsesstrategier, og det å kunne få en åpning og en mulighet til å skifte rolle fra «klassens klovn» eller bråkmaker til venn. Og da er det viktig at barn og unge har støtte, i form av lærere, foreldre eller andre, som heier frem det barna mestrer og får til.
Bronfenbrenner og Rosenthal-effekten kan være vår venn for å kunne hjelpe våre «små venner».
Et godt innlegg av deg!
Takk for fine ord :-)
Mestring er svært viktig. Jeg tar gjerne med meg elever som sliter i skolehverdagen og får dem lærer meg å spille fotball eller andre ting de kan. Dette kan ofte løse på uønsket adferd. Men ikke alltid.
Det løser nok ikk alt, men mange små skritt….. ;) Dere gjør en god og viktig jobb!
Takk.. vi prøver så best vi kan.
Jeg har de siste årene jobbet mye med barn med spesielle behov. Her er noen av tankene jeg har gjort meg rundt dette.
Når jeg jobbet, fikk jeg beskjed om at disse barna kom til få ung-uføretrygd, etter 3år på videregående. Diagnosene de har, var så sterke at de ikke kommer til å få jobb, ble jeg fortalt.
Det viktige, det vi måtte jobbe med var lese og skrive ferdigheter og sosialkompetanse.
10-15år etterpå leser jeg i avisen at det er en økning på 11% unge som er uføre i min hjemkommune.
Da er min tanke at dette er planen.
Lese og skriveferdigheter, grunnleggende anvendelse av matematikk, samt sosial kompetanse er det viktigste jeg jobber med. Uten disse ferdighetene inne, vil man få problemer med å fungere slik samfunnet vårt er lagt opp i dag.
Nå vet jeg ikke hvilken plan du referer til, men målet for alle som jobber med spesialpedagogikk og barn med spesielle behov, er å strekke barna så langt det er mulig. Hjelpe barna å nå sitt høyeste potensial.
At noen faller utenfor dagens ekstremt krevende samfunn er dessverre alt for vanlig. Men dette tenker jeg er en annen diskusjon.
Nyttig jobb! Det å ha lærevanske kan også føre til at man lærer at fag er vanskelig. Bare det å komme over noen slike barrièrer er viktig og kan gi mot til å lære mer tror jeg.
Jeg er enig i vurderingene dine.
Å føle at man kan noe er viktig. Spesielt i skolen. Når det butter imot, som det gjør for de svakeste, er det lett å gi opp. Kanskje det også gir dårlig selvbilde.
Når noen elever ikke «gidder» å jobbe med skole, kan dette være fordi de ikke mestrer skolens faglige innhold.
Å komme seg over slike barrierer er viktig for selvfølelsen og for følelsen av å mestre.