Saken om den overgrepsiktede ordføreren Øygard er en stygg historie på mer enn en måte. For den tiltalte er det kun to utfall: Skyldig eller ikke skyldig. For alle de involverte er saken en tragedie uansett dom.
La meg gjøre det helt klart: Rettferdighet skje fyldes. Spesielt når det gjelder overgrepssaker.
Denne teksten vil ikke ta for seg skyldspørsmålet. Den er ment som et bidrag i debatten om det som skjer med de innvolverte når en sak blir mat for media.
Skyldig?
La oss anta at Øygard blir dømt skyldig. Han vil for alltid være overgriperen, og jenta vil alltid bli husket som den misbrukte. Selv om media har anonymisert henne, vet trolig alle i Vågå og omegn hvem hun er. Dette er ikke bare rykter i lukkede kretser i Vågå. Det er en riksdekkende sak. Hvilken ekstra belastning denne intense dekningen får for jenta er umulig å si.
Øygards familie, venner og kolleger blir også skadelidende i denne saken. Den støttende kona vil i beste fall fremstå som naiv. Bare å ha vært assosiert med denne mannen vil trolig bli en belastning for de fleste. Hvilke konsekvenser dette kan få i et lite lokalsamfunn er vanskelig å forestille seg. Det er en skam å bære for ordførerens kjente og nære.
Uskyldig?
Men på den annen side: Hvis dommen skulle tippe andre veien. At jenta har løyet, og at Øygard er uskyldig. At det her handler om sverting av en mann hvis intensjoner og handlinger i utgangspunktet var gode. Da har denne saken ruinere Øygard og merket ham for livet. «Kanskje han faktisk gjorde det», vil noen hviske over kaffekopper i Vågå og i APs partikontor. Karrieren hans er over, og det er sådd tvil om hans moral.
Men også jenta bli skadelidende hvis det viser seg at hun har løyet, eller bare har «misforstått» forholdet sitt til Øygard. Hun vil bli den som løy. Kjenner jeg små lokalsamfunn rett, er ikke disse nådige mot syndere. Og løgn er som kjent en grov synd. Hennes moral er senket under hvert minstemål, og hun må betale prisen for dette resten av livet.
Men det er ikke sikkert at det stopper med henne. Kanskje noen vil trekke hele hennes omgangskrets i tvil. Kanskje noen vil snakke om at familien hennes har gitt henne en dårlig oppdragelse, og hennes venner vil være av den tvilsomme sorten som du ikke vil at dine barn skal være sammen med. Å være en løyner er en tung belastning for en ung jente.
Uansett utfall er det vanskelig å forestille seg den enorme ekstrabelastningen det er at saken utspiller seg på førstesidene. Alle blir skadelidende, uskyldig eller skyldig.
Og vinneren er
En part tjener på denne saken uansett hvilken vei dommen faller. Dette er media.
Saken er allerede en bestselger. I hovedrollen har vi en gammel skitten mann i maktposisjon som forgriper seg på den lille uskyldige jenta. Saken blir ekstra saftig fordi den gamle skitne mannen og den krenkede uskyldige jenta står i skarp kontrast mot hverandre. Det er som om romanen Lolita utspiller seg i Søndre-Gudbrandsdal tingrett. Media håver inn på ivrige klikkere og løssalg med skrikende forsider.
Media tar sine vante grep. De lager god sosialpornografi til vår forlystelse. De hauser opp saken og legger den ut med pikante detaljer fra avhørene. Ene dagen blir vi styrt i jentas favør, den andre dagen Øygards. Media velger ut og bearbeider informasjonen før vi får den servert. Nøye tilrettelagt og regissert.
Sosialpornografiske misbrukere
Men vi har en part til som vi ikke må glemme. Det er meg og deg. For hadde ikke vi vist interesse for saken, så hadde heller ikke media omtalt den. Slik sett er vi med på å opprettholder mediatrykket mot rettsaken, og dermed øke byrden for de involverte. Hadde vi latt være å klikke på saken, eller latt være å kjøpe aviser med bilde fra rettsaken, hadde vi gitt et tydelig signal om at vi ikke tolerere slike overtramp mot mennesker i en sårbar situasjon.
Men vi klarer det ikke. Vi elsker sosialpornografien vår. Vi sluker åte som media legger ut til oss. Vi får rett og slett ikke nok snuskete detaljer.
Mens de involverte og pårørende blir offer for medias intense sensasjonsjag, har vi to parter som kommer vinnende ut av saken. Den ene er media som profitterer på andres ulykke. Den andre er oss lesere som får servert underholdning av nedrigste kvalitet.
Jeg ber om litt anstendighet og hensyn. Vår nysgjerrighet gjør det bare verre.
Videre lesning
Artikkel fra Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress(NKVTS) Seksuelle overgrep – Barn og unge – Definisjoner og omfang
Fremlegg av Professor Dr. philos Ragnhild Hennum Offerets rettsstilling
TenkeTanker 
Det er veldig vanskelig dette, og ved å legge igjen en kommentar, blir også jeg et synlig publikum. For ikke å snakke om hva du er!
Blir han funnet uskyldig, trenger vi en oppfriskning på hvor grensene for å være sikker på at man ikke går for langt i for eksempel skype-samtaler. For at han har handlet på en måte som er uakseptabel med tanke på at det er en ung jente han har kommunisert (for det vet vi jo at de har) med, selv om han ikke er stilt for retten for dette forholdet.
Selv en seier blir et tap for ham. Det finnes bare tap for jenta også, så det er gjerne rettferdig..?
Hei og takk for svar!
Det er helt klart et paradoks at jeg skriver om at vi må skrive mindre om Øygårdsaken. Jeg var nødt å ta noen runder med meg selv.
Grunnen til at jeg like vel valgte å publisere denne teksten, er at jeg har skrevet om slike ting før. https://fimreite.wordpress.com/2009/11/09/ofret-pa-medias-alter/
Media har en særegen dramaturgi og en velutviklet måte å fange oss inn i saken på. Dette er ganske så kalkulert for å få maksimalt med lesere. Det er dette jeg reagerer mest på.
Vi kan bare håpe at dommen som kommer er riktig, og at straffen kommer som fortjent!
Et fint innlegg det gamle også.
Jeg kritiserer deg ikke for å skrive om saken, altså. Selv om du eller jeg eller nesten alle som bor her i lande ikke er direkte involvert i saken, så er det naturlig at vi tenker, mener og snakker om den. Og sånn vil det være i mange, mange andre saker også.
Det er flott at de fleste tar den svakeste parts side, synes jeg.
Minne om at det faktisk er fornærmede som ville ha åpen rettsak. I tillegg til media så har jeg også observert en advokat som virker å sko seg godt på denne saken…..
Hei og beklager sein tilbakemelding!
Helt enig. Også advokatene i saken tjener godt på denne saken. Ved at dette er en såkalt «Høyprofil-sak» vil dette også være fremmende for advokatenes karriere.
Men at jenta skal bære ansvar når det gjelder saken er jeg derimot sterkt uenig i. Hun er ikke mer enn 16 år, og har krav på beskyttelse fra seg selv og andre.
Hun er trolig i en gruppe med spesielt utsatte barn, som krever ekstra beskyttelse mot seg selv. Jeg har vært borti et par slike barn som lærer, og de gjør ting som er helt «på trynet». De er selvdestruktive, og ødelegger det de kan på sin vei. De er også i høyrisikogruppe for overgrep og vold.
Jenta skal ikke bære ansvar for dette, men jeg er sterkt kritisk til advokaten hennes som har rådet henne til å ha åpen rettsak. Karrieremessig er det bra for henne, men det må jo være en stor ekstrabelastning for jenta?
Helt enig!
Det er dessverre en del mennesker som er mer opptatt av sin egen karriere enn etikken som er knyttet til deres profisjon. Like vel bør vi vokte oss for å generalisere.
Kanskje det liggger en klok tanke bak å holde saken åpen for offentligheten, men denne tanken har for lengst druknet i alt oppstyret.
Kom over denne bloggen, og føler behov for å gi mitt besyv med.
«Hun er trolig i en gruppe med spesielt utsatte barn,…»
Det har du da lov å mene, men – med mindre du kjenner jenta parsonlig, eller noen som står henne nær – da er det grov synsing, og faktisk ett aldri så lite overgrep i seg selv.
Så langt jeg har kunnet lese meg opp på referatene fra retten, samt annet offentlig materiale som omtaler saken og jenta, er det ingenting, jeg gjentar ingenting, som tyder på hun var annet enn helt normal, med normale problemer.
De indikasjoner på noe annet har uten unntak kommet fra RØ’s fløy, svigerinne, nabo fra h*elv*t* osv.
Og til Finn ang Hjortdal:
Er det en av aktørene, utover jenta, i denne saken som det står respekt av, ja så er det da henne,
Å gi henne lugubre monetære motiver er helt bak mål. Hva er så MYL’s motiver?
At hun har (jeg gjetter nå) klart å overbevise jenta om at hun bør stå igjennom belastningen med åpen rett, er en geni-strek av de helt store.
Derom det hadde vært lukkede dører så hadde folk aldri fått vite om skype-sexchatten, og RØ kunne ha satt på TV med kona, med store våte hundeøyne og bedyret sin uskyld, og «vente på at jenta skulle si sannheten»
«Han gikk som ett lam til slaktebenken» = En MYL klasiker.
Uansett dommen kan jenta nå stå med hevet hode, og RØ må se seg om etter en annen karriere.
Kanskje Hartmann kan skaffe han noe innen ‘aktivisering av vanskelig stillet ungdom’
Hei!
Du er en av favorittmennene mine, se her:
http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/11/11/mennene-mine/
ti tusener av takk :-)
Jeg setter stor pris på det :-)
Jeg tenker at den kloke tanken med å holde en åpen rettssak er (bør være) å plassere skammen der den hører hjemme, dvs hos overgriper. Ved å dekke over og kjøre overgrepssaker for lukkede dører, blir sakene enda mer tabubelagt og skamfull for den som er utsatt, og noe offeret må bære alene. Dette er en prinsipiell holdning jeg har uavhengig av Vågå saken. Her får dommen komme som den kommer, uansett er jeg enig i at skype-samtalene som er offentliggjort har passert ei grense for anstendig oppførsel for en voksen mann i forhold til ei ung jente.
Skrev dette innlegget i februar, da etter et mye omtalt Venstre-møte: http://fjellcoachen.wordpress.com/2012/02/08/men-hun-ble-jo-med-han-pa-rommet/
Skylden er plassert – der den hører hjemme.En voksen mann kan ikke mene seg manipulert av en tenåring. Folk burde reagert for lenge siden, men har vel vært forledet av hans ellers tillitvekkende posisjoner.