Jeg satt og snakket med en elev som jeg ofte tar med ut av klassen for å gjøre andre aktiviteter enn bare skole. I det siste hadde denne eleven vært motvillig til å bli tatt ut av klasserommet, til tross for at eleven trivdes mye bedre med meg og mine alternative pedagogiske opplegg enn å være i klasserommet.
Etter å lurt og lirket en stund kom det frem at elven ikke ville bli med meg ut fordi noen andre elever hadde «slengt med leppa». Dette oppstod som regel da eleven ivrig hadde lagt ut om hva vi hadde funnet på mens de andre hadde jobbet med fag. Eleven var svært frustrert.
«Men de andre er jo bare misunnelig», fortalte jeg eleven. «Det er jo det som er problemet!», svarte eleven surt, som om jeg ikke forstod noen ting. Og det stemte jo på en måte.
Jeg og eleven hadde en felles forståelse av et problem, vi brukte også samme ordene, men vi la noe helt forskjellig i tolkningen av det.
For eleven var misunnelse noe slemt og dårlig. Det var en negativ oppmerksomhet som var plagsom og ekkel. Misunnelse var altså noe slemt som gikk utover eleven, og som gjorde de andre elevene slemme. Eleven hadde et svært negativt syn på det hele, og begynte derfor å nekte å gjøre ting som denne hadde lyst til.
I mitt hode var misunnelsen fra de andre et kompliment til eleven: At de andre elevene ville gjøre det samme. I stede for å tolke irritasjonen til de andre som en trussel eller som noe slemt, så jeg på dette som en anerkjennelse av eleven som ble med meg ut for å gjøre andre aktiviteter enn bare skole.
Personlig anser jeg misunnelse som det ypperste kompliment jeg kan få. At andre ønsker seg det som jeg har eller er, er kanskje den største hederen andre kan gi meg. For meg er det en bekreftelse på at jeg har gjort noe riktig i forhold til andre, side de ønsker dette så forferdelig mye at de misunner meg det. Og hvis de også viser at de er misunnelig, så koser jeg meg godt.
Jeg og eleven satt og diskuterte dette med hvordan vi kunne se på misunnelse resten av timen. Til slutt ble vi enig om at selv om det var ubehagelig å bli utsatt for andres misunnelse, så var det jammen meg flott også. Etter denne samtalen hadde jeg ikke lenger problemer med å få denne eleven med meg ut.
Skal vi melke en moral ut av denne hendelsen, så må det bli noe slik som: «med å se positivt på ting, så får man det så mye bedre med seg selv og andre.» …eller noe i den dur.
Eller hva tenker du?
PS. Jeg måtte selvfølgelig ta en alvorsprat med elevene som hadde slengt med leppa.
Fimreite.org 
Jeg tenker at dette var et godt eksempel på kompleksiteten i kommunikasjonen og en god illustrasjon av hvorfor vi så lett misforstår hverandre uten å skjønne hvorfor. Det er ikke setning for setning som er problematisk, men det som ligger innenfor setningene og alt rundt.
Noe sier meg at elever som denne du nevner lærer ting som er viktige for å forstå samspill og verden vi lever i – en type erfaringgs- og refleksjonskunnskap som de vanlige elevene går glipp av. Jeg tenker at det er vel så viktig.
Helt enig. Å lære hvordan takle vanskelige situasjoner som oppstår i sosialt samspill er svært viktig for barn. Spesielt med tanke på at de fleste av oss en gang vil bli arbeidstakere i en organisasjon med mange mennesker rundt oss.
Dessverre er slike sosiale ferdigheter vanskelig å måle, og derfor ikke særlig prioritert av kommunene. De fleste av oss forstår hvor viktig disse egenskapene er, og lærere bruker en del tid på dette. Vi vet at hvis det blir for mange konflikter, så går dette utover velværet til eleven og miljøet i klassen.
Jeg kunne tenkt meg at kommunene og stat forstod hvor viktig arbeid dette er, og – for å bruke New public management argument – hvor samfunnsøkonomisk, effektivt og rasjonaliserende slike tiltak er.
Kjempebra. Jeg har selv fått tvangstanker på dette med å føle meg bra når man har mobbere rundt seg. Man skal jo liksom IKKE ha det bra, og uttale det man egentlig mener ++
Så utrolig bra at du korrigerer dette på tidlig stadie hos dine elever.
Takk skal du ha :-)
Ingenting er så ille at man ikke kan få det litt verre ;)
Det krever en del mental øvelse å se positivt på ting, og ikke bare fokusere på det negative.
Bra moral!
Takk for det!
Thorbjørn Egner lenge leve!
Hei!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Supert :) For en ære!
Takk skal du ha :)
Misunnelse er betyr vel rett fram at ein ikkje unnar ein annan noko. Og dette ingen bra ting. Verken for den som er missunnelig, eller for den som eventuelt likar misunnelsen, då dette vert ein form for skadefryd overfor den som ikkje har det ein sjølv har. Om ein er utsett for misunnelse, så bør ein nok berre prøve å ignorere dette, men gjerne halde seg frå å gni det inn.
Misunnelse også bety at ein har lyst på det ein annan har, utan å ønske at den andre skal misse dette. Dette er sjølvsagt ikkje negativt.
Se der, ja. En tredje tolkning av hva det vil si å være misunnelig.
Selv om vi vet hva et ord betyr, betyr ikke dette at vi legger samme meningen i begrepet.
Like vel vil jeg påstå at det å ha en positiv fortolkning av et begrep vil gjøre tilværelsen lysere.
Misunnelse er eit ord som veldig ofte vert brukt med ein meir positiv betydning enn det som ligg i sjølve ordet. Vi burde hatt eit eige ord for denne positive forståelsen. For om vi ser på oppbygginga av ordet, så beskriv det noko negativt.
Misunnelse er et vanskelig ord i det norske språk, Som du sier har det minst to betydninger. Det gode gamle unna/unne har igrunnen gått ut av språket. Kanskje vi skulle gjøre vårt for å ‘reinnføre’ det igjen?
For meg er å unne noen noe så uendelig mye mer positivt enn å ‘misunne’ noen noe uansett om tanken bak egentlig er at du unner noen noe selv om du ønsker deg det samme selv.
På arbeidsplassen min er d smekkfullt av Sosiaiister,så opplever misunnelse til daglig,siden de fleste av dem er feite,for tynne,kortvokste og smekkfulle av mindreverdighetskomplekser for ditten og datten,lol,så uttrykker mine meninger til dem så ofte jeg kan,hahaha:D
Sosialistpakk (ABB) og misunnelse går hånd i hånd,virker det som:)
Vil tippe disse misunnelige elevene ender opp som Sosialister når de blir voksne……
Jeg godkjente denne under tvil.
Jeg har lite tro på ismer. Dette er dogmatiske forestilninger som mangler nyansene som virkeligheten består av. Ismene er på ingen måte et godt verktøy til å orientere seg i samfunnet med.
Jeg vil på det varmeste anbefale deg å legge fra deg tullete ismetanker og heller fokusere på hvordan du selv kan gjøre tilværelsen bedre for andre og deg selv.
Ja. Jeg tenker at det er viktig å diskutere frem flere aspekter av en sak, for modigere barn – og voksne. Fint at han ble med ut da!
Av og til må man ta seg tid til å tenke og å lytte til andre. Slikt er det ikke alltid rom for i en hektisk hverdag.
Takk for innspill :-)
Jeg vil ikke være negativ men et problem er at det er en fare for å virke hoven. Det å kose seg over misunnelse kan lett oppfattes som skadefro.
To ting
1) Man behøver ikke å gni det inn når man merker at andre er misunnelig. Slikt blir det gjerne konflikt av.
2) Folk som er misunnelige fortjener å få det gnidd inn.
Velg ett av svarene ettersom verdisyn ;)
1) Dersom folk er misunnelige uten å være smålige og ekle, kan man kose seg i det stille over deres misunnelse.
2) Folk som virkelig misunner noen et gode, bare fordi de ikke har det samme selv og uten å se hvorfor den de misunner kanskje fortjener sitt gode, bør få det gnidd inn.
Jeg er helt enig i at det egentlig burde ha vært et ord som bedre beskriver hva man mener når man skulle ønske det samme for seg selv, samtidig som man ønsker den som har godet alt godt.
Kanskje man burde legge til et Vel? Velmisunnelse? ;)
Hmm. Jeg saa tilfeldigvis dette innlegget og syntes det passet perfekt til noe jeg har paa hjertet.
Jeg jobber for oyeblikket som praktikant i et kinesisk selskap og jeg har naa vaert her i litt over to maaneder. Overgangen fra Norge til Kina har ikke vaert enkel og det byr paa mange utfordringer i forhold til kommunikasjon osv. For en liten stund siden saa kom det en ny jente som ogsaa er praktikant. Hun er svaert direkte og har en veldig sterk personlighet og jeg maa innroemme at hun har kommet som et friskt pust, har satt ord – og tar tak i ting som tidligere har hemmet vaar avdeling.
Vi har hatt det veldig travelt i det siste saa vaar avdeling har ikke hatt mulighet for aa moete direktoeren enda (vi er et lite selskap med 30 ansatte), men i gaar saa hadde vi et langt moete hvor vi presenterte en ide vi praktikanter hadde laget sammen (totalt fire stykker), hun nye jenta hadde selv kommet paa ideen og fortale hvordan hun ville ha det. Under selve presentasjonen saa begynte vi andre aa forklare, men etterhvert saa begynte hun aa ta mer og mer over presentasjonen. Etterhvert saa begynte hun aa gaa frem og tilbake utenfor det vi hadde planlagt. Vi andre saa ikke helt hvor hun ville saa det var vanskelig aa foelge etter og aa vaere aktive. Naturligvis saa ble det mer og mer en samtale mellom henne og sjefen, mens vi ble sittende aa hoere paa. Etterhvert saa fortsatte hun aa komme med egne ideer som var helt utenfor det vi hadde planlagt aa si, og noen av dem var ogsaa gode. Direktoeren likte presentasjonen vaar meget godt og vil gi oss mer ansvar og en stoerre del av budsjettet.
Det hadde vaert mulig aa snakke om flere foelelser i forhold til dette eksempelet, men siden temaet er misunnelse saa maa jeg spoerre, er det galt aa foele misunnele overfor noen?
Til naa ser det ut som om diskusjonen har vaert angaende folk som opplever at andre foeler misunnelse overfor dem selv.
Jeg er enig i at misunnelse er et negativt ladet ord, og kan bety noe som at noen oensker aa ha noe du har. I eksempelet kan det tolkes dithen at jeg oensker aa besitte noen av de egenskapene hun har, med hennes direkte tale og noen ganger hvis hun moeter motstand, aggresjon. Gjoer det meg til en smaalig og daarlig person som foeler misunnelse ovenfor noen?
spennende jobb du har! Kanskje jeg også er litt misunnelig ;)
Jeg tror at misunnelse er en ganske primal følelse hos mennesket, og at det i og for seg ikke er noe galt i å kjenne et stikk av misunnelse av og til. Kanskje det til og med kan virke motiverende?
Problemet oppstår straks man lar seg overmanne av misunnelsen. At man tillater at misunnelsen ødelegger for positive ting i eget liv. Da blir man ikke et særlig godt menneske. Smålighet gavner ingen, og spesielt ikke oss selv.
Så hvis du klarer å bruke den misunnelsen du føler til å utrette noe positivrt for deg selv og for arbeidsplassen din, ser jeg ikke noe galt i det. Dessuten betyr misunnelse at du dypest sett beundrer din praktikant-kollega.
Det virker like vel som om du er på rett vei siden du stiller deg disse spørsmålene.
Hilsen klara klok ;)
Så andre barn var misunnelige på dette barnet fordi du tok det ut av klasserommet for å gjøre andre ting? Er det snakk om en «special needs» elev, eller var det belønning for noe han hadde gjort? (Eller begge deler, gjerne?)
«For eleven var misunnelse noe slemt og dårlig. Det var en negativ oppmerksomhet som var plagsom og ekkel.» Er det så rart da? De andre elevene slenger med leppa, og barn som får spesialbehandling blir lett til offer for erting/mobbing. I dette tilfelle hadde barnet opprinnelig gjort seg opp en mening om at det prioriterte peer opinion over den kjekke belønningen, noe jeg ser på som helt ok.
Det samme skjer med voksne. Han fyren på jobb som nettopp fikk det store hjørnekontoret, har KUN fått det fordi han er golf-buddy med sjefen. Og hun dama som nylig fikk litt høyere lønn, ligger utvilsomt med sjefen. Forskjellen med voksne er at istedenfor direkte mobbing ofte driver med baksnakk og ryktespredning istedenfor.
I begge tilfellene er kanskje misunnelsen misrettet, at man faktisk fortjener det man blir belønnet med, men «straffen» det medfører gjennom andres irritasjon er ikke nødvendigvis verdt det. Alle er selvsagt ikke sånn, men nok folk er det til at man i svært mange miljøer kan merke det. Er du helt sikker på at denne eleven plutselig ikke syns medelevers meninger er viktige lenger, eller om du bare har overtalt ham til å ignorere disse meningene sine?
Går man rundt i og tolker alt i verste mening så får man det ganske fælt med seg selv og i relasjon til andre. Om dette er på skolen, i vennekretsen eller på en arbeidsplass så er jeg overbevist om at man er bedre tjent med positive fortolkninger og at man blir mer robust mot smålighet hvis man klarer å se det positive i ting.
Ved å gi eleven et verktøy til å stå imot surmuling, leppeslenging og annen smålighet, har jeg hjulpet eleven til å få det litt bedre med seg selv. Og slike verktøy, eller mestringsteknikker, er i noen tilfeller det aller viktigste jeg lærer fra meg.
Misunnelse er noe man bør ta til betenkning når den går fra noen andre til deg. Men legges fra seg når den går fra deg til noen andre. Jeg innser at når andre er misunnelige på meg har jeg oppnådd noe som er av en viss verdi bestemt av sosiale normer. Derimot når jeg blir misunnelig er det vel helst noe jeg bør legge det vekk fra meg, det representerer som regel negative selvfølelser.
helt enig! flott blogg! janteloven blant annet (!) lenge leve. Eller dø? Kanskje burde vi tatt livet av den, si at det faktisk er ok å ha ting andre ikke har. De fleste som har noe andre har drømt om har vel jobbet hardt for det..
vanskelig egentlig.. misunnelse, Det er iaf ikke no digg å være misunnelig, Hvem har ikke vært det. Vært misunnelig på at andre har noe en selv mangler. Misunnelse ødelegger. I allefall ofte. Tror jeg, mener jeg.positivt å bli misunt, negativt å misunne? Hm..
legger deg forresten til på gode blogger som inspirerer linken på siden min! så vet du det:) Stikk gjerne snuta innom og link opp noen du synes inspirerer. mvh Renate
http://thegrandproject.blogspot.no/p/where-i-find-my.html
Så flott, egentlig. Har aldri reflektert over at misunnelse (inkludert min) er et kompliment. Skal ta med meg dette i ryggsekken min og tenke over!
Jeg mener det er vesentlig forskjell på å speile seg i et gode andre har, og som du faktisk er i behov av, det være seg både basisbehov, men også behov av andre slag, som kanskje ikke ansees som like viktige, men som i det lange løp har mye å si på trivsel og faktisk også fysisk som psykisk helse. Det er forskjell på å ønske seg naboens mercedes, men det betyr ikke nødvendigvis at du mener du har større rett til en slik fin bil enn naboen din. Tenk deg også en hjemløs, som sulter, og titter inn i husene hvor familiene sitter benket rundt middagsbordene. Sulten slåss som ulver i magen til den hjemløse og utstøtte. Mat og anerkjennelse fra andre er noe vi faktisk behøver. Jeg har nå kjent på mer rendyrket misunnelse, endog sjalusi, og det er aldri behagelig å være offer for denne. Jeg har også kjent den selv, og blitt urettmessig beskyldt for å bære på den. Men det er ingen ond følelse, i seg selv svært nødvendig, og veldig menneskelig. Det er når sykeligheten tar en eller annen form, at det blir galt.
Jeg synes at misunnelse kan være noe positivt, men tenker at barn som viser misunnelse ofte kanskje ikke mener misunnelse, men de mener urettferdighet. Kanskje de synes det er urettferdig at klassekompisen deres har det så kjekt på alenetiden og skulle ønske de også fikk det. Men uansett interessant lesing!