Endelig er valget over, og vi kan alle nyte at det offentlige ordskifte ikke blir okkupert av partipolitiske propaganda og overdrivelser. Det er endelig rom for å lytte til andre stemmer og se fremover.
La meg være ærlig. Jeg er medlem av arbeiderpartiet. Ikke bare er jeg medlem, men jeg er også aktiv. Under valgkampen har jeg stått på stand og levert materiell i postkassene til folk.
Like vel har jeg en tendens til å gjemme meg når valget treffer oss. Jeg følger ikke debatter hverken på fjernsyn eller radio. Jeg leser knapt aviser. For meg blir det offentlige ordskiftet under valgkampen fordummende og unyansert. De fleste temaene drukner i retorikk og spissformulert vrøvl. En valgkamp er ikke et blivende sted for den som er opptatt av nyanser og balanserte analyser.
Nå vet jeg at valgkamp går ut på å vinne argumentet, og at det er et mål å komme ut av en diskusjon med overtaket. Jeg vet også at i valgkampen er den eneste gangen politikere er klokkeklare i sine uttalelser, mens de resten av tiden gjerne svarer ullent og unnvikende.
Akkurat det kan være befriende. Men retorikken er så massiv og monumental at den reiser seg som en vegg foran andre temaer og stemmer i den offentlige debatten. Det er som om det politiske Norge fortrenger og overdøver alt som ikke er gangelig for deres politiske agenda. Det er vanskelig å finne stemmer som er behagelig å lytte til når valgkampen står på som verst.
Jeg vet at det er et tåpelig ønske, men hva om vi neste gang tar ned ti hakk på retorikken og øker ti hakk på ærlighet og integritet? Hva med å faktisk ta opp de ubehagelige spørsmålene og diskuterer dem på en balansert og fornuftig måte? De ulike partiene burde klare å stå for egne standpunkter uten å måtte skrike høyt og kjøre argumentasjonen til en ytterkant.
Du kan sikkert huske den ene i klassen som skjulte sin egen usikkerhet med å bråke, rope høyt og gjemme seg bort i en sky av støyende ståk. Kanskje du også selv var den eleven. Og kanskje hadde du en lærer som rolig gikk bort til denne eleven, og med rolig og lav stemme fortalte at: «Når du er her inne med de andre må du snakke med innestemme».
Ved neste valg håper jeg at alle politikere snakker med innestemme.
Fimreite.org 
Jeg har gjemt meg jeg også, men ikke bare for politikerene, de går det jo faktisk an å «skru av», men også for kollegaer, twitterdebatter, facebookstatuser og diverse annet. Det er viktige greier, dette med valg, men det blir så altfor, altfor mye, på veldig kort tid.
Støtter forslaget om innestemme, selv om jeg selv ikke er utstyrt med en slik. Jeg får heller holde helt kjeft. ;)
Innestemme kan ingen anklage deg for å ha, men du kan bidra med kloke tanker og analyser som andre gjerne mangler.
Godt å ha deg tilbake og godt å være tilbake:)
Vi har alle vårt lille å bidra med.
Godt å «se» deg igjen!
Takk! Har tygd på et lignende innlegg uten at det kom ut…
Jeg tror det er flere som har tenkt de samme tankene. Kanskje hvis også du får ut et innlegg med samme tema vil noen lytte? Vi kan jo håpe :)