IKT i skolen – Hva må til?

For at IKT i skolen skal bli en del av i undervisningen, er det tre faktorer som bør prioriteres: Brukervennlig programvare, mer tid til læreren for å jobbe med IKT, og å integrere IKT som en naturlig del av skolehverdagen.

1. Brukervennlig pedagogisk programvare
De pedagogiske programvarene som brukes i skolen  i dag ligger langt tilbake for tjenester som facebook, google disk og andre gratistjenester. De pedagogiske programvarene har en funksjonalitet som man må tilbake til 2004 for å finne tilsvarende.

Med få unntak har de fleste pedagogiske programvarer jeg har vært borti vært vanskelige å bruke, tungvint å administrere og svært tidskonsumerende å sette seg inn i. Når alle disse faktorene samspiller, vil tiden det tar å anvende slike verktøy bli for stor i forhold til analoge verktøy som penn og papir.

Det kanskje verste eksempelet er Itslearning. Itslearning er en digital læringsplattform, en slags facebook for skolen, og har ambisjoner om å bli den viktigste plattformen for læring i norsk og internasjonal skole.

Jeg mener at Itslearning er for dårlig slik det fremstår i dag. Det er for mange klikk, det er for uoversiktlig og ikke minst er hele greiene ganske så foreldet i måten å tenke brukergrensesnitt, altså hvor lett det er å bruke. Det finnes bedre plattformer som gjør de ulike oppgavene itslearning skal gjøre på en bedre og raskere måte.

Fordelen med Itslearning er at det er et sikkert og lukket system, som sørger for at informasjon og resultatene om eleven ikke kommer på avveie. En funksjon som er svært viktig når det gjelder å verne om elevens privatliv, og som ikke er like god hos gratistjenester.

2. Lærerne må få mer tid til IKT
Da mener jeg ikke at vi skal legge mer tid i tillegg til det lærerne allerede har. Da mener jeg at man omdisponerer tiden innenfor rammene som allerede foreligger. Eksempelvis at man tar tiden som er satt av til samarbeid på trinnene, eller tiden som er satt av til å jobbe med andre oppgaver, og bruker den til IKT. Internkurs, samtalegrupper og workshops, supplert med eksterne kurs er gode tiltak som kan være med å hjelpe lærerne til å bruke IKT i undervisningen. 

Det er heller ikke til å skyve under stol at skal man øke bruken av IKT i skolen, er læreren det viktigste leddet mellom eleven og skolen. Ikke flotte ord i læreplanen eller komplisert formulerte direktiv fra departementet og skoleeier. Her er det viktig å få læreren på lag.

3. Implementering
Punkt tre henger egentlig sammen med de to første punktene. Dette siste punktet er nemlig det flotte ordet implementering. For å si det på en litt enklere måte: Alt må legges til rette for at IKT blir en like vanlig del av undervisningen som det skolebøker og tavle er.

Slik det er i dag har lærerne i liten grad eierforhold til bruk av IKT i skolen. Flere lærere føler seg utilstrekkelig i forhold til IKT, andre gir blaffen og ser dette som nok en moteordning fra politisk hold, mens atter andre gjør motstand fordi de ikke ser hvordan programmene kan hjelpe elvene.

Det blir heller ikke satt av tilstrekkelig tid til å jobbe med IKT, dette til tross for at flere og flere av oppgavene som før gikk på papir, som fravær, orden og lese- og regnetester blir digitale.

Selv om maskinparken og utstyret på de fleste norske skolene er i brukbar stand, spiller dette liten rolle når de som skal lede bruken av IKT i undervisningen ikke får tid eller har programvare som er er dugende. Skal lærerne bli motivert, må de oppleve at digitale verktøy forbedrer elevenes læring. Først da kan man begynne å nå målet i læreplanen om å «bruke digitale verktøy«.

6 thoughts on “IKT i skolen – Hva må til?

  1. Kunne ikke vært mer enig.

    Et lyspunkt i ped.programvare må være Prezi. Det er brukervennlig, gratis og gir mye læring. Hvis du tenker på programvare for språk/spesielle behov er det ikke tvil.

    Jeg vet at flere skoler bruker Yammer som en chat, med ett rom for alle på skolen, i tillegg til mulighet for private meldinger. Dette overfører mye snikksnakk fra mailen (som i alle fall hos oss er lite brukervennlig hvis du ikke sitter på dataen på skolens nettverk) og hindrer at du må på It’s learning for å gi/hente dokumenter.

    • Imponerende rask respons!

      Prezi er et godt verktøy. Men drømmen er kanskje å få til en plattform hvor alt kan samles? Hadde vært fint for mange av mine kolleger som sliter med alle de ulike tjenestene?

      Yammer har jeg ikke brukt, men har hørt om det. Skal se på det når jeg får tid. Takk for tipset :)

  2. Hey. Et viktig poeng som jeg syns du bør ta med er hvordan skolene administrerer nettverk og maskinvare. Den nåværende modellen for IKT i videregående skole for eksempel er at alt skal styres fra fylkets IT-avdeling. Dette legger store begrensninger på hva elever og lærere faktisk kan gjøre med datamaskiner i forhold til programvare og maskinvarekunnskap. Ting som nettverksstruktur, hardwaremekking, alternative operativsystem, problemløsning og vedlikehold er alle sammen ting som elevene faktisk kunne lært å gjøre selv i stor grad, som de igjen ville lært mye av. Men med nåværende modell blir det til at de kun kan lære disse tingene rent teoretisk. I tillegg blir alle problemer noe som kun skolens IT-mann kan løse og mange av de igjen kan kun løses ved at IT på skolen sender problemet videre til fylkets IT-avdeling. Slik lærer elevene at IKT er en lukket boks som de må ha ha konstant hjelp med, heller enn et verktøy de selv kan lære å konfigurere ifølge sine egne behov. Det er ganske trist.

    p.s. sees kanskje på Klosterkafeen

    • Jeg er langt på vei enig.

      Tanken bak de tre punktene mine er at hvis lærerne og skolene blir motivert for å ta i bruk IKT og digitale verktøy, vil ønskene om endring komme fra lærerne og skolen selv. Ikke ovenfra og ned. Jeg antar med andre ord at hvis disse tre punktene trer i kraft, vil andre ting følge.

      Jeg kommer nok til å vanke der fra Mandag av, hvis jeg får tid:)

  3. Greie punkter, men det viktigste mangler. Skoleleder som tar ansvar og er engasjerte og tydelige på hva skolen skal drive med. Selv om jeg kommer fra VGO så skulle jeg tro at det er samme mekanismene i grunnskolen? Forankring i ledelsen er mål nr 1 ellers blir det bare de engasjerte som av egen vilje driver dette videre. Les forøvrig professor Krumsviks rapport http://ks.no/smil som har studert dette.

    • Jeg har studert under Krumsvik selv, og jeg er stort sett enig med ham. Spesielt når han diskuterer digital dannelse nikker jeg gjerne anerkjennende for meg selv.

      Skoleleder kommer inn under punkt to og tre, så jeg har tatt dem med. Jeg nevner de bare ikke eksplisitt, men inkluderer dem implisitt ;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s