Politiet skriver med en finger

Politiet i Bergen våknet opp en morgen og bestemte seg for å samlokalisere bestilling av pass for byens 300 000 innbyggere til Fyllingsdalen. Det var en svært dårlig idé

Slitne mennesker. Grinete unger. Oppgitte samtaler. Hånlatter og spydige kommentarer dominerer venteværelset på Bergen Vest Politistasjon. De skal alle bestille pass til ferien.

Hit må alle innbyggerne i Norges nest største by reise for å bestille pass. Det er dag tre av ordningen og stemningen får den tykke luften til å dirre.

En mor og en datter forteller at de har ventet én og en halv time. Et gammelt par diskuterer litt, før de reiser seg og går. På vei ut døren gir de kønummeret sitt videre til meg og kona som sitter med vår 4 måneder gamle sønn og venter.

Det går bra med småen. Han er så liten at så lenge han har mat så går det bra. Men det er verre med de eldre barna. De er utålmodige og lei.

En jente leker på de flekkene som er ledig. Innimellom klager hun til moren som for ente gang må si at det er deres tur snart. Moren må til slutt ringe barnehagen og fortelle at lille Siri ikke kommer i barnehagen i dag fordi hun sitter fanget i kø på Bergen Vest politistasjon.

Irritasjonen er å ta og føle på. På infotavlen dukket det opp nummer etter nummer. Hver gang lyden av at nytt nummer summer provoserende, strekker folk hals og sjekker lappen sin før de ser oppgitt opp på tavlen igjen. Skuffelsen blir tydeligere og tydeligere for hver summelyd. De synker sammen med uforrettet sak.

Andre saker enn pass har forrang. Anmeldelser må foretas, avhør må gjennomføres og andre polititing skal utføres. Det er tross alt en politistasjon.

Samtidig som de har drop-in på pass, tar de også imot folk som har bestilt time. På, du gjetter riktig, pass. Når det går opp for den irriterte forsamlingen at dette er tilfelle, går det et vantro sus gjennom venteværelse. En dame reiser seg irritert opp og marsjerer ut uten et ord. Ord blir av og til overflødig selv for den mest snakksalige.

Endelig vises vårt kølappnummer på skjermen, og vi halser av gårde mot skranken med vårt nummer viftende i triumf.

Selve prosessen går raskt. Snap-snapp: «syvhundredeogfemtikronertakk».

På veien ut av politikontoret to timer etter at vi ankom, og godt inn i en undervisningstime som jeg måtte få en kollega til ta for meg, gikk det opp for meg:

Hvis politiet ikke klarer å organisere en så liten sak som et passkontor, hvordan skal de da klare å gjennomføre de blå-grås politireform?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s