Det ble mye rabalder da det den 20. april ble meldt at det rullet 50 000 elbiler på norske veier. Akkurat tidsnok til at ordningen med elbilgodene blir evaluert i revidert statsbudsjett 19. mai.
Det er kun et av godene som kan fjernes. De andre godene bør beholdes som de er.
Skjør og miljøvennlig
Elbil er ikke nødvendigvis kommet for å bli. Det er i stor grad alle godene som gjør denne batteridrevne doningen attraktiv for nordmenn. Hvis godene forsvinner, vil trolig salget av elbil også forsvinne. I det minste bli kraftig redusert. Og med elbilsalget vil også grunnlaget for en miljøvennlig privatbilisme falle bort. Dermed vil et stort marked for elbiler forsvinne, og bilprodusenter vil ikke lenger satse på å utvikle og bygge elbiler. Det er med andre ord viktig at vi fortsatt har disse godene på plass, slik at vi legger grunnlag for fremtidens miljøvennlige privatbilisme.
Spesielt er godene som bortfall av moms, kraftig redusert veiavgift, gratis parkering, ferje og bompassering, svært viktig for å stimulere til kjøp av elbil. Hadde disse ordningene også blitt støttet av økende beskatning av utslipp på forurensende transportmidler, ville vi hatt flere enn bare 50 000 elektriske biler på norske veier.
Gratis bompassering og parkering for elbiler gjør til at de som bor utenfor, men som jobber i byen, blir motivert til å kjøpe elbil. Dette tiltaket kan være sentralt i å bekjempe giftlokket i Bergen, og at byluften i Oslo, Trondheim og andre større byer blir friskemeldt. Men det er fortsatt for få elbiler på veiene til at disse har en merkbar effekt på luftkvaliteten.
Eneste reelle på nullutslipp
Det er i dag kun elbilen som gir nullutslipp innen motorisert privattransport. Hybrider er fortsatt drevet av bensin eller diesel, og gassdrevne biler slipper fortsatt ut CO2. Hydrogenbilen kan enda ikke konkurrere med elbilen. Dessuten er hydrogenbilen også drevet av en elektrisk motor. Vi sitter altså igjen med elbilen som svar på byenes luftutfordringer, i sammarbeid med kollektivtrafikk og bane.
VGs Tom Staavi har ufrivillig blitt elbilmotstandernes talsmann med sin kommentar «Vi kaller det klimapolitikk«. Staavi har noen få gode poenger. Det mest relevante fremføres i misunnelsens navn. Her trekke Staavi frem Tesla, elbilens luksusdoning, som eksempel. Mens han selv må betale moms for å kjøpe seg en elsykkel, slipper rike Teslaeiere unna både moms og avgifter. At elsykkel erstatter den mer miljøvennlige tråsykkelen har trolig gått Staavi hus forbi.
I teksten kommer det frem hvor urettferdig han synes det er at elbilster får så gode ordninger. Er det urettferdig at de som har mye får mer? Ja, det er det. Men spiller det noen rolle at fiffen kjøper seg en miljøvennlig penisforlenger heller enn en forurensende BMW eller Jaguar?
Miljøvennlig i høysetet
Mitt svar på dette er at det er dørgende likegyldig hva folk kjøret i, så lenge det er bra for miljøet. Det er miljøet som skal skånes, ikke janteloven.
Men dessverre faller flere av Staavis argumenter på sin egen urimelighet. For eksempel setter han opp et kontrafaktisk regnestykke. Han argumenterer for at fordi vi i Norge har solgt så og så mange elbiler, har staten tapt så og så mye. Dette er kontrafaktisk fordi vi ikke vet hvor mange elbiler som hadde blitt solgt uten disse godene.
Mange har valgt å kjøpe en elbil som en nummer to-bil. Kanskje disse ikke hadde kjøpt en ekstra bil i hele tatt hvis ikke det hadde vært for godene. Eller at de hadde valgt å kjøpe en brukt småbil, som man heller ikke betaler moms på hvis man kjøper privat.
Men her blir også jeg kontrafaktisk. Like vel illustrerer eksemplene mine at Staavi ikke har tenkt godt nok gjennom kommentaren sin da han satt opp regnestykke. For alt vi vet vil staten og kommunen tjene på denne ordningen fordi elbiler trekker strøm fra strømnettet. For ikke bare betales det moms på hver eneste kilowatt som brukes, men staten og kommunene er store eiere av strømselskaper og strømprodusenter. Og selv om staten taper på disse ordningene, så vil miljøet tjene på elbilen. Og det er det som et hele poenget med ordningen.
Rask utvikling av elbiler
Et annet eksempel Staavi trekker frem i debattprogrammet Dagsnytt 18, er at de som kjøper elbil i dag kan selge elbilene og kreve momstillegget hvis ordningen med momsfritak faller bort. Og dermed nærmest tjene på det. Igjen viser Staavi at han ikke har satt seg godt nok inn i temaet han skriver om. Staavi har ikke tatt med i analysen sin at elbilteknologien går raskt. For å trekke frem et tilsvarende eksepel fra lignende teknologidrevene produkter: Du betaler ikke nypris for en to år gammel PC eller mobil. Faktisk blir PCer og mobiler som er blitt brukt i over ett år som oftest kastet, selv om noen oportunister forsøker å selge disse på Finn.
Det som får dagens elbiler til å bli avleggs om få år er den raske utvikling innenfor batteriteknologi. Ny teknologi presser ned prisen og vekten, og øker samtidig hvor mye strøm batteriene kan lagre. En annen viktig utvikling er at det utvikles elektriske bilmotorer som får får mer ut av hver kilowatttime. Og til slutt utvikles det programvare som får motor og batteri til å jobbe bedre sammen slik at man kommer lenger på hver lading. Så kan man også nevne at det finnes like mange lademåter og ladekontakter som det finnes bilmerker som leverer elbil, og hvor trolig alle vil bli utdattert innen noen få år. Elbilkjøpere tar med andre ord en risiko, og er klar over at de trolig har et større verditap på elbil enn på en tilsvarende bensinbil.
Derfor kompenserer godene for denne risikoen. Dette er noe de fleste elbilkjøpere klar over, og de hadde trolig ikke kjøpt en elbil i utgangspunktet uten at godene var på plass.
Ikke mer kollektivfelt
Men et gode har Staavi rett i at bør fjerne. Det er godet med at elbilen kan bruke kollektivfelt. Dette bør avvikles, først og fremst for at det ødelegger for elbilens omdømme.
Det provoserer tydeligvis mennesket som Staavi å se at folk som tjener mer enn ham selv bøller seg frem i kollektivfeltet i sine store, overprisede, elektriske penisforlengere, mens småborgerne sitter fast i sneglefeltet i sine forrurensende stasjonsvogner. Det er alle elbilbilister til pass å sitte å puste inn eksosen fra slurende diesel- og bensinbiler i rushen som en botsøvelse for statens velsignende goder. Det er viktig å innta riktige perspektiver i saker som omhandler miljøet.
Det virkelig fornøyelige, er alle som påberoper seg miljøhensyn, når motivasjonen er solide avgiftsfritak, kollektivfelt, gratis bompassering og fri fergefart – i god og rotnorsk ånd.
Ingenting et så motiverende som det som gavner oss selv.
Men spiller det en rolle at det spilles på grådighet og egoisme for å få få til en miljøvennlig privatbilismeme. Vi er egoister, og det tar dette tiltaket høyde for.
Jeg applauderer det!
Hensikten helliger middelet?
Joda, det har også sin hensikt, om det ikke akkurat bidrar til styrking av troen på mennesket.
Selv må jeg nok medgi at jeg vemmes, men det kommer neppe overraskende.
Jeg ser ikke problemet med at folk oppgir sparing som argument for å være mer miljøvennlige. Verken klimaet eller folks lunger skiller på motivasjonen for å bidra til mindre utslipp, gjør de vel?
I såfall burde vi vel slutte å forske på sikre måter å lagre co2 på, fordi det på sikt kan bli et forretningsområde som selskaper kan tjene penger på. Og det faktum at søppel ikke lenger havner på fyllinga fordi innovative selskaper tjener penger på å gjøre det om til fjernvarme er i såfall også til å vemmes av.
I den utstrekning elbilen er husstandens bil nummer to, svært ofte også nummer tre, Alf Haga, syns jeg forbruksskalaen synes mer enn tilstrekkelig sprengt.
Jeg har i mange år vært en varm tilhenger av elbilene selv, jeg, altså, men er de siste par årene blitt mer av en skeptiker, ikke alene på grunn av overflodsmenneskenes egoistiske motiver, men kanskje i enda større grad fordi det hersker stor tvil om batteriproduksjonens og, når de er utbrukt, deponeringens miljømessige konsekvenser.
Skulle disse, i et tenkt tilfelle, vise seg minimale, gjenstår spørsmålet om hvorvidt hensikten altså helliger middelet, men om man er villig til å berømme Adolf Hitler for Autobahn, arkitektoniske nyvinninger og økt sysselsetting (for det skal han ha), burde man heller ikke ha problemer med andre som gjør de rette tingene av de gale grunnene.
Man kan godt si at jeg tøyde strikken vel langt nå, men kun som illustrasjon av prinsippet, og uten sammenligning for øvrig.
Overforbruket er en del av problemet, om forbruksartiklene isolert er aldri så miljøvennlige. Spareviljen hos verdens rikeste motiveres primært av ønsket om å kunne kjøpe mer, av miljøvennlige, så vel som miljøskadelige produkter.
Jeg tror det beste ville være om vi begynte der.
«At elsykkel erstatter den mer miljøvennlige tråsykkelen har trolig gått Staavi hus forbi.»
Ja, det har jaggu gått meg hus forbi også. Etter at jeg kjøpte elsykkel for å sykle til jobb, har bilbruken min gått fra ca. 1000-1200 km i måneden til ca. 200km i måneden. Jeg har også brukt tråsykkelen mer i år enn jeg hadde på tilsvarende tidspunkt i fjor.