Høyres tap

Et katastrofalt kommunevalg. Tapet av makten i storbyene. Borgerlige bastioner som Bergen tilfaller venstresiden. Hva gikk så forferdelig galt for Høyre i dette valget?

Selv om du kan finne mange grunner til dette, er det spesielt én som bør løftes frem. Dette er FrP i regjering. FrP har ikke bare tært bort noe av troverdigheten til Høyre, men rett og slett fortært hele den utstrakte regjeringssamarbeidshånden. For ikke å si hjertet.

FrP i regjering har bydd på store utfordringer for Høyre.

Løse kanoner på dekk
Mens Per Sandberg går amok og skyter i alle retninger, også mot eget parti, sitter Tybring-Gjedde og gnåler om hvordan alt er muslimenes feil. I tillegg kommer Carl I. Hagen på banen under flyktingekatastrofen og klarer å fremstille seg selv og FrP som ufyselige drittsekker. Selv om han har noen gode innvendinger, lander disse så feil at de fleste som hører på får antipatier med mannen og FrP.

I regjeringen sitter Anders Anundsen og underminerer stortingets beslutning i asylbarnsaken. Han har permanent midlertidig bevæpning av politiet, holder tilbake informasjon som vådeskudd og legger skylden på tabber som oppstår på direktoratene under seg. Som en bonus bruker han justisdepartementets resurser og embetsverk til å lage en pinlig dårlig valgfilm for FrP. Hva skal man med fiender når man har slike venner?

Doublethink
FrP sin stortingsgruppe har gått imot sine egne statsråder i flere saker. Og slik har FrP dobbelkommunisert. De er for, men like vel imot. Et politisk grep som gjør dem like stabil som nitroglyserin og like troverdig som en lystløgner. Om en som stemmer FrP ikke blir forvirret av denne dobbeltkommunikasjonen, så har de i det minste fått bekreftet at politikere er noen løgnere og lurendreiere også i det folkelige FrP.

Regjeringssamarbeid bygger på at når partier som FrP tas inn i folden, trenger regjeringen stemmene fra FrP for å få gjennom sin politikk. Slik har FrP underminerer sin egen troverdighet, og Høyres i samme stemmegivning. Folk flest er tross alt ikke komplett idiot.

Fra Høyre til AP
Høyres politikk treffer midt i smørøyet av det man kan kalle borgerlige verdier. Velgerene til Høyre kjennetegnes gjerne som verdikonservative, og gjerne tilknyttet det private næringslivet. Er det noe disse velgerne avskyr er det politikk som kan true den økonomiske stabiliteten. Og noe som truer økonomisk stabilitet er politisk ustabilitet.

Og det er nettopp politisk ustabilitet FrP i regjering klarer å skape et inntrykk av. Det mest nærliggende å stemme for borgerlige blir da Arbeiderpartiet. For de fleste høyrefolk vet at AP er norges største parti i medlemstall. Og at AP har en høyrefløy som grenser tett opp mot venstresiden i Høyre.

Flørtingen med AP er ikke ideell for den verdikonservative næringslivsansatte, men når det ikke finnes andre reelle partier på borgerlig side, så stemmer de arbeiderpartiet. Og de som har levd en stund vet også at AP til tross for sitt store spenn i medlemsmasse både synger og marsjerer lydig til partipiskens sang. Og slik skaper stabilitet og forutsigbarhet. Dessuten var AP, SP og SV rause med tiltak under finanskrisen, mens sittende regjering har mer sans for sterkere kur for å omstille næringslivet. Det er rart hvordan den mest hardnakkede kapitalist ber om statlige almiser når markedet fungere slik det skal og reagerer på høyt tilbud og lav etterspørsel etter olje.

Burde, burde. Skulle, skulle. Men hva så?
Så rent praktisk, for Erna Solberg og Høyre, burde de funnet frem den politisk hagla og avlivet regjeringssammarbeidet med FrP med et grisete pang foran almuen.

Men Erna og Høyre vil ikke dette. For med FrP vil de miste flertallet i stortinget. Og siden det ikke finnes flere partier å samarbeide med på borgerlig side, vil dette rydde banen for at Arbeiderpartiet, med SV, SP og eventuelt KrF går sammen om å danne en regjering.

Så selv om Erna Solberg, og at man innad i Høyre for lengst har sett konsekvensen av å være i regjering med FrP, så er de ikke villig til å gi slipp på makten. Så de godtar Sandbergs klovnerier, Gjeddas fremmedfrykt, Anundsens krumspring og FrPs stortingsgruppe grisete spill.

Og det er vel her det nok en gang er fornuftig å avslutte med min bestefars visdomsord: «Dei står med sjitvatn opp til halse berre for å få seg ein tittel!».