Europas gjerder

Det har i det siste dukket opp gjerder på grensene mot og innad i Europa. Men gjerder behøver ikke være til det gode eller onde.

Bruk av gjerder er trolig eldre enn sivilisasjonen. Det er ikke utenkelig at gjerder ble brukt i jeger-sankesamfunnene for å drive klappjakt. Det er funnet steingjerder fra tidlig steinalder som man mener ble brukt til dette formålet.

Gjerder har blitt brukt for å markere hvor eiendommer begynner og slutter, eller for å markere grensen mellom dyrket mark og utmark.

Gjerder kan være enkle konstruksjoner av tre eller stein, eller tujaer plantet tett i tett for en mykere versjon av hagegjerdet.

Gjerder kan være av smijern for å ramme inn parker, eller av netting for å gjerde inn lekeplasser.

Gjerder kan være høye og av stål for å holde fanger inne, og uvedkommende ute.

Gjerder kan være av betong for å dele byer i to, eller land og folk fra hverandre.

Gjerder er symboler. Men har ulik betydning ut fra hva som er intensjonen med gjerdet, eller hvilken side av gjerdet du står på.

Et gjerde kan bety trygghet for den som står på den ene siden, og det samme gjerde kan bety frihetsberøvelse for den som står på den andre siden.

Sagt på en annen måte: Et gjerde er i seg selv nøytralt. Men det som bestemmer om det er et gode eller en byrde er hvilken side av gjerdet du står på.

Human falitt
Gjerdene som nå dukker opp langs Europas grenser har også ulik betydning. For de som er innenfor gjerdet er disse et symbol på trygghet fra ukjente og vern mot forandring. Men gjerdene er også en falitterklæring. Gjerdene står for tap av kontroll, frykt for endringer og tap av idealer. Gjerdene er grelle symboler på egoisme, men også håp om å beskytte kulturelle verdier og samfunn som har høy grad av fungering.

For de som står utenfor er dette en hindring på veien til å oppnå økonomisk sikkerhet, trygghet, og frihet fra krig og undertrykkelse. Samtidig symboliserer gjerdene at de er uønsket på den andre siden. Og gir et frempek på hva som kan komme av hat og trakassering. Disse betyr også at flyktningene må velge en annen vei. En vei som er mer farefull enn den hvor gjerdet står. Gjerdet vil da stå for mer venting og tap av penger til menneskesmuglere. I verste fall betyr gjerdet tap av liv på en farefull ferd.

Positive gjerder?
Europas gjerder kan like vel bety noe positivt på begge sider. Det kan hjelpe mottakerlandene å få kontroll på flyktningestrømmen og kunne iverksette riktige tiltak for de som kommer til gjerdet. Eksepelvis rask behandling av søknader og losing av flyktningene videre til mottakerland. Dette fordrer enighet innad i EU og Europa. Men viljen til en klok forvaltning mangler. I stede sitter hvert land på hver sin tue og sabotere for hverandre.

For de utenfor kan gjerdene bety en trygg ferd frem til et trygt liv i et land som ønsker deg velkommen.

Gjerdene har kommet for å bli. Og det vil trolig bli flere av dem. Flyktningene vil ikke forsvinne, heller ikke ønsket deres om å nå Europa. Derfor er det viktig at gjerdene blir brukt til det gode for alle parter.

Et overnasjonalt flyktningeinstitutt
Et system må på plass. Et system som fordeler flyktningene på de ulike landene. Grensekontrollene må blir samkjørt og flyttet til Schengensammarbeidets yttergrense. Behandlingen av søknader må bli gjort i det samme flyktningene setter sin fot på Europeisk jord. Fordelingen av flyktningene må foregår på en ansvarlig måte slik at vertslandet klarer å håndtere utfordringene som måtte oppstå.

Det er på tide å etablere et overnasjonalt flyktninginstitutt som kan gjøre alt dette. Gjerdene kan hjelpe oss å regulere flyktningstrømmen. Samtidig kan gjerene gjøre det levelig for de som kommer inn, og de som allerede er bak gjerdet.

Europa klarer det når det gjelder handel og penger gjennom EU og EØS. Å få til et fornuftig system for flyktninger burde være en smal sak. I det minste i teorien.