Erlend Loe skriver engasjerende om Charlie Hedo og hvor viktig det er å beskytte ytringsfriheten.
Erlend Loe skriver engasjerende om Charlie Hebdo og hvor viktig det er å beskytte ytringsfriheten. Mange gode poenger her!
Det er hardt å bli elsket av idioter
Det har i kjølvannet av NRK programmet «Folkeopplysningen» oppstått mye diskusjon rundt temaet alternativ behandling. Som det fremgår i programmet, er nærmest all alternativ medisin i seg selv virkningsløs. Det er andre virkningsmekanismer som gir uttelling.
Det har i kjølvannet av NRK programmet «Folkeopplysningen» oppstått mye diskusjon rundt temaet alternativ behandling. Som det fremgår i programmet, er nærmest all alternativ medisin i seg selv virkningsløs. Det er andre virkningsmekanismer som gir uttelling.
Behandlingsform etter behandlingsform får strykkarakter i «Folkeopplysningen». I hver episode kommer man frem til at det er placebo eller at det er behandler/pasient-relasjonen som er den «aktive ingrediensen». Det er denne oppdagelsen som får noen oppegående mennesker til å si at «så lenge det virker, så spiller det vel ingen rolle hvordan?»
Det man ikke tar i betraktning når man kommer med en slik uttalelse er at man da også godtar det underliggende idégrunnlaget til behandlingsformen. Når man har dokumentert at det er placebo eller behandler/pasient-relasjonen som er virkningfaktoren, og ikke behandlingen i seg selv, så har behandleren en etisk plikt til å opplyse om dette.
Hadde den alternative behandleren vært ærlig og fortalt at det er ikke er medisinen eller remediene i seg selv som «helbreder», men at det er det å være i behandling som er det avgjørende for behandlingens suksess, så kunne samfunnet ha godtatt en slik milliardindustri. Problemet oppstår når alternative behandlere enten avfeier dokumentasjon som motsier deres idégrunnlag, eller tar slike funn til inntekt for sin egen behandling. Mange alternative behandlere tviholder på alle mytene og overtroen som er underliggende for behandlingsformen, til tross for at dette beviselig er tull. Slik vranglære skaper overtro.
Moderne medisinsk metode
Når moderne medisin utfører tester på sine behandlingsformer tar de høyde for placeboeffekten og andre faktorer. Dette er fordi det er selve behandlingen som skal virke. Strenge krav til metode og hvordan man skal tolke resultater er selve bærebjelken i medisinsk forskning.
Nå må det tilføyes at det er noen medisinske behandlingsformer som viser seg som rene placebobehandlinger. Eksempelvis psykofarma. Dette har lenge vært omstridt behandling innenfor psykiatrien, og i senere tid har det kommet frem forskning som taler for at disse medisinene har liten eller ingen virkning. Dette er forskning i prosess, og det blir forsket aktivt for å finne ut av om disse medisinene faktisk fungerer eller ikke fungerer. Hvis det viser seg at denne medisinen er uten virkninger, vil den bli tatt ut av markedet og inn på gravplassen med de virkningsløse medisinene. Kanskje alternative behandlere kan plukke disse opp og anvende dem i behandlingen sin? Det er nemlig fra denne skraphaugen de fleste alternative behandlinger er hentet fra.
Den moderne medisinen viser ansvar og fjerner medisiner og behandlingsformer som viser seg å ikke fungere, selv om dette ofte tar tid. Alternative behandlere derimot, nekter å ta ansvar, og klamrer seg til myter og egenkomponerte forklaringsmodeller, heller enn godt dokumentert vitenskapelig forskning.
Alternativ behandling er overtro
Ved å godta alternativ behandling og medisiner, tillater vi at overtro får rotfeste, og vi er på vei tilbake til tiden da man kurerte kvalme med kvikksølv, oppkast og diaré med arsenikk og gjennomførte årelating for samtlige sykdommer.
Den kunnskapen vitenskapen og menneskeheten har opparbeidet seg har ikke kommet lett. Vitenskapen har kjempet mor religiøse dogmer, politiske ideologier og mot generell ufornuft og overtro. Denne kampen er fortsatt i gang, og flere steder i verden må vitenskap vike for dogmer og mytiske forestillinger.
Vi må ikke falle for fristelsen å gå bakover. Ved å tillate alternative behandlinger forkaster vi vitenskapelig forskning. Hvis overtroen igjen får rotfeste i befolkningen og i vitenskapelige miljøer, vil flere hundre års utvikling regregere. Hvis dette skjer gjenstår det å se hvor mye pest og kolera vi klarer å kurere med urteomslag, energibaner og sukkerpiller.
Videre lesning om alternativ behandling
– Forskning.no: Fra overtro til vitenskap
– Folkeopplysningen fra webtv NRK.no Folkeopplysningen sesong 1
– Anbefales! NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ medisin
Etter å ha lest om Erasmuns fra Rotterdam har jeg blitt overbevist: Den folkelige danningen er en trussel mot sunn fornuft. Og videre er den farligste makten dumskap og dårskap. Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.
Det er skummelt hvor mange kunnskapsløse og ureflekterte mennesker som tusler fritt rundt i samfunnet vårt. Dette er mennesker som støtter seg til ”livserfaring” og en obskøn definisjon av fornuft, samtidig som de tror på magiske krystaller, Märthas engler og drøye konspirasjonsteorier. De fremhever sin egen kvasivitenskap som sannhetsbærende og går imot etablerte syn.
For eksempel mener en del av disse menneskene at svinevaksinen er en konspirasjon. Det er like mange avarter av denne konspirasjonen som det er skeptikere. (For mer utfyllende informasjon les Christer Gulbrandsens blogg ).
Men det alle konspirasjonsteoriene har til felles er at de ser bort ifra at det er flere organ som ettersjekker og dobbeltsjekker at preparatene som sendes ut til sluttbrukeren holder det de lover. For å sikre kvaliteten er det enorme statlige, så vel som internasjonale og globale instanser som utfører kliniske tester på preparatene. Effekter måles og det sjekkes for bivirkninger. Fra en medisin utvikles til den kommer på markedet tar det mellom to til fem år. Og det settes ekstremt strenge krav til dokumentasjon. En medisin kommer ikke på markedet før det er sikkert at den er ufarlig, kartlagte bivirkninger og at den faktisk fungerer mot det den skal.
Alternativ medisin derimot trenger bare å dokumentere at den ikke er dødelig eller medfører varige mén. Derfor kan alternativ medisin bli sluppet på markedet uten testing eller dokumentasjon, og med bivirkninger som ikke ville ha blitt godkjent for et legemiddel. Dette kan være bivirkninger som lakserende effekt(Solhatt) eller dehydrering med mer. Dette er fordi alternativ medisin kommer under næringsmiddel, og ikke medisiner. Hadde det blitt stilt like strenge krav til dokumentasjon om virkning og bieffekter til alternativ medisin, hadde hyllene i butikker som selger slik medisin vært tomme.
Som den Irske komikerne Dara O’Briain sier: ”Vi har testet alternativ medisin! Vi har funnet ut hva som virker og kalt dette medisin, mens resten er en kopp te og en pose med Potpurri!”
Problemet er at den sunne fornuften og livserfaringen står høyere i kurs enn faktisk kunnskap. Hadde disse folkene satt seg ned og lest på WHO sine hjemmesider, gått på legemiddeltilsynets hjemmeside, eller lest seg opp på den offentlige dokumentasjonen som er tilgjengelig for alle medisinske produkter, så hadde de trolig ikke forkastet legemidler. Men menneskene som lider av den såkalte sunne fornuften vil like vel avvise godt dokumenterte funn ved å stemple disse som løgn og konspirasjon.
Det er spesielt ett punkt som er interessant når det gjelder alternativ behandling. Den er så magisk og spesielt at det ikke kan dokumenteres. Alternativ medisin blir i likhet med sine talsmenn nervøs og klarer ikke å levere resultater under press. Den alternative medisinen glimrer med sitt fravær når den skal granskes.
Talsmenn og overbeviste kan til tross for manglende dokumentasjon fortelle om noen som har blitt kurert, eller har en tante som er blitt healet. De kan fortelle konkrete historier hvor noen har blitt kurert av forkjølelse eller vond rygg med alternative medisiner. Hvor legene har feilet, har håndspåleggelse, omslag av urter og en kopp med te kurert lidelser som blir ansett som psykosomatiske. Det er merkelig at det er akkurat disse lidelsene som blir kurert.
Det er noe paradoksalt ved den alternativ medisin og forsvarere av den såkalte sunne fornuften. Dette er de samme menneskene som tror at skolemedisinen er en konspirasjon og bruker store summer på alternative behandlingsmetoder. De støtter en industri som selger sukkerpiller, te og utblandet vann som remedier mot alskens lidelser og sykdom. De omfavner og forsvarer innbitt en industri som på verdensbasis tjener milliarder av kroner på menneskers dårskap. Det er ingen tvil om at det er en stor konspirasjon på ferde. Det er dem selv som er konspiratørene mot den virkelige fornuften.
Etter å ha sett de første programmene i Hjernevask hadde håpet at Harald Eia skulle balansere de andre programmene i serien. Men i stede tegner det seg et helt annet mønster. Harald Eia er på et korstog for å bekjempe sitt gamle hovedfag, samfunnsvitenskapen. Retoriske grep hagler. Latterliggjøringen er sterkt til stede. Eia behersker propagandaens kunst godt.
Harald Eia går i strupen på Norske autoriteter. Og det er neppe tilfeldig. Eias forakt for autoriteter ligger helt oppe i dagen. Han legger samfunnsviternes syn til grunn først, før han finner forskere som kan bevise at den eller de forskerne han har satt opp til mannfall blir motbevist. Samfunnsforskerne får ikke presentere sine statistikker eller forskning, mens de opponerende forskerne får fritt presentere detaljerte resultater uten kritiske spørsmål. Både Pedersen og Hernes kan vise til vel så god forskning som de amerikanske og engelske forskerne. og hvorfor har ikke Eia intervjuet norske autoriteter på gener?
Eia tegner konfliktlinjer. Han setter arv opp mot miljø. Og han har gjort seg til talsmann for arv. Dette til tross for at denne måten å tenke på for lengst er pasé. Det er bare de mest ekstreme variantene som avviser det ene eller det andre.
Eia er et firkanhode. Han evner ikke å tenke i grått. For ham er alt svart og hvitt, og hvis det ikke kan plasseres i absolutte og avgrensede bokser, så er det heller ikke interessant å presentere. Det er mye god forskning på forholdet mellom genene våre og hvordan miljøet påvirker utviklingen av disse. Moderate forskere som tegner dynamiske forhold mellom arv og miljø, og som forklarer en gjensidig påvirkning i begge rettinger; samtidig.
For firkanhodet Eia er slik tenkning umulig. Det passer ikke i boksene hans. Dette er forskning som ikke kan brukes til å rettferdiggjøre hans korstog mot storkanonene i norsk samfunnsvitenskap. Og jeg tviler også på at de forskerne som blir brukt til å sable ned de norske forskerne er særlig fornøyd med å bli brukt som ammunisjon. Jeg håper ihvertfall det.
De adelige og kongelige har i århundrer begrunnet en gudegitt gave til å være overlegen andre på grunn av arv. Den Nazitiske ideologien rettferdiggjorde utryddelsen av andre folkeslag på grunn av arv. Det indiske samfunnet har en hel underklasse som er frarøvet alle muligheter til å bevege seg oppover i samfunnet fordi dette er bestemt av arv. Arv er en måte å tenke på som tradisjonelt har blitt misbrukt. Blir vi for lydhøre i forhold til bilogiske og genetiske argumenter, kan vi fort befinne oss i en situasjon der vi både symbolsk og faktisk steriliserer mennesker vitenskapen anser som genetisk mindreverdige.
Og til deg som sitter og rister på hodet over dette argumentet: Den siste av Romfolket som ble tvangssteriliset her i norge, ble sterilisert i 1972. Gener og arv har blitt brukt som rettferdiggjøring av forfølgelse og massedrap. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Vi kan ikke tillate oss å bli fanget av genetisk absolutthet. Historien har vist oss at det kan gå fryktelig galt.
Men uansett hvordan man vrir og vender på det, argumenterer og diskuterer: Hvilke samfunn ville du ha valgt? Et samfunn der genene bestemmer hva du blir og hvor langt du kan komme? Eller et samfunn som mener at alle har like genetiske forutsettinger, man må bare legge miljøet til rette?
TenkeTanker 