Påskefred

I år bestemte vi oss for å ikke reise noen steder i påsken. Jeg tror dette er den beste påsken noensinne.

Ny jobb, småbarnsfamilie, rotete hus, og diverse luftveisinfeksjoner og magesykdommer på løpende bånd, førte til at tanken på å forflytte seg fortonet seg som en lidelse. Vi valgte derfor å bli hjemme i påsken.

Prelude
Hjemmepåske medførte flere positive bivirkninger. Blant annet slipper undertegnede å lesse bilen full av småbarnspø som kona mener er viktig, men som ikke vil bli brukt. Det å lesse påskeræl og småbarnsfamilepø på en stasjonsvogn er en krevende øvelse, særlig siden det ikke er nok med litt klær og et par leker. Her skal det pakkes spisestol, liggestol, reiseseng, sprinkelseng og andre sitte- og liggeapparaturer tilpasset barn fra 0-35 år. Deretter nok mat og hermetikk til å fø et middels stort asylmottak. Så skal leker, klær og utstyr for snowboard, langrenn, alpint og tropiske ekspedisjoner surres et sted utenpå bilen. Når ting, kid og kone er trygt plassert i bilen, og den svinger ut av utkjørselen, skraper den muntert langs bakken og krenger faretruendre fra side til side mens den sakte kryper fremover.

Men det gjør ingenting For når man tar inn på hovedveien faller du straks inn i en enorm kortesje med stasjonsvogner og SUV-er som er proppet til randen av skrikende unger og kjeftende foreldre. Kortesjen tar deg sakte gjennom slaps, regn, bedriten påskeradio og andre naturfenomener som oppstår samtidig når påsken inntreffer. Målet er en hytte eller et skisted sammen med ti-tusener av andre som skal nyte påskefjellet i ro og mak.

Påskefjellet
Vel fremme og innlosjert begynner påsken. Og da skal du gå på ski. Som de fleste vet er ikke ski to planker man har festet under beina. Å nei, du! Det er en aktivitet som krever en enorm investering. Siden man faktisk går på ski to eller tre ganger i året, trenger du skiutstyr tilsvarende en halv årslønn. Skal du faktisk ta i bruk skiutstyret må du bruke den andre halvdelen på skikort til familien. Den tredje halvdelen går til å betale oppholdet. Så er det bare å komme seg av gårde og nyte påsken i løypa eller bakken.

Og det gjør man ved å stille seg i kø. Selv om leppene er blå, hansken er frosset fast i skistaven og øyeeplet frosset fast til øyelokket, er skrittet og rumpa god og varm etter all den ufrivillige gnikkingen med de som står foran og bak deg i køen.

Så er det «svisj» opp, og «svosj» ned for å stille seg i kø enda en gang.

Å renne langt
Å gå på langrenn i påskefjellet er også en selsom opplevelse. Ser man bort fra klagende unger og elendige skiferdigheter, er det like ensomt på påskefjellet som i en syrisk flyktningeleir. Behørig utrustet med pulk og rød anorakk, brøyter du deg gjennom flere lag med kvikk lunsj-papir, appelsinskall og flekker med frossen kakao. Er du heldig så finner du et bortgjemt sted hvor du kan fore ungene med kvikk lunsj, appelsiner og kakao. Roen blir bare avbrutt av muntre skigåere, eller når en snøskuter brummer fornøyelig forbi i sporet.

Mens du sitter der, hører du den alarmerende lyden av sure unger lenger nede i løypa, og du forter deg med å komme deg av sted. For du vet at etter deg kommer noen andre med pulk og rød anorakk som må fylle kakao, appelsiner og kvikk lunsj på de tverre unger. Det er sjelefred og ro på høyfjellet i påska.

Hytta til svigers eller moderne bekvemmeligheter?
Mørbanket, utslitt og blakk trekker du deg tilbake til ditt lille krypinn. Er du skikkelig heldig er dette svigarfars hytte, bygget i 1912, uten strøm, vann eller elektrisitet. Eneste oppvarmingen er en minimalistisk vedovn som slår røyken inn i rommet, og som varmer i en radius på cirka en meter på en god dag. Hytten ble påbygd i 1950 for å få plass til en trekkfull hems med plass til alle barna, barnebarna og barnebarnas barn. Og alle møter selvfølgelig opp, hovedsakelig for å krangle om hvem som skal arve hytta.

Svigerfars hytte til tross: De fleste av oss er godt innkvartert i moderne anlegg med både sparepærer, boblebad og badstue. Dessverre er du så sliten at du ikke orker å bruke bekvemmelighetene. Utmattet og sulten stuper du i seng. Og like før søvnen slår deg i svime, går det opp for deg at dagen i dag vil være helt identisk til den som kommer i morgen, og den etter der igjen.

De av oss som har valgt å bli hjemme i påsken opplever at vi har byen mer eller mindre for seg selv. Vi kan gå i ro og mak på butikken, spise ute, og vi kan slappe av med påskekrim, påskebok og annet påskegodt i kjente og kjære omgivelser.

Jeg anbefaler alle en god hjemmepåske!

God påske til alle andre også.

Harald Eias korstog mot den avskyelige samfunnsvitenskapen

Etter å ha sett de første programmene i Hjernevask  hadde håpet at Harald Eia skulle balansere de andre programmene i serien. Men i stede tegner det seg et helt annet mønster. Harald Eia er på et korstog for å bekjempe sitt gamle hovedfag, samfunnsvitenskapen. Retoriske grep hagler. Latterliggjøringen er sterkt til stede. Eia behersker propagandaens kunst godt.

Harald Eia går i strupen på Norske autoriteter. Og det er neppe tilfeldig. Eias forakt for autoriteter ligger helt oppe i dagen. Han legger samfunnsviternes syn til grunn først, før han finner forskere som kan bevise at den eller de forskerne han har satt opp til mannfall blir motbevist. Samfunnsforskerne får ikke presentere sine statistikker eller forskning, mens de opponerende forskerne får fritt presentere detaljerte resultater uten kritiske spørsmål. Både Pedersen og Hernes kan vise til vel så god forskning som de amerikanske og engelske forskerne. og hvorfor har ikke Eia intervjuet norske autoriteter på gener?

Eia tegner konfliktlinjer. Han setter arv opp mot miljø. Og han har gjort seg til talsmann for arv. Dette til tross for at denne måten å tenke på for lengst er pasé. Det er bare de mest ekstreme variantene som avviser det ene eller det andre.

Eia er et firkanhode. Han evner ikke å tenke i grått. For ham er alt svart og hvitt, og hvis det ikke kan plasseres i absolutte og avgrensede bokser, så er det heller ikke interessant å presentere. Det er mye god forskning på forholdet mellom genene våre og hvordan miljøet påvirker utviklingen av disse. Moderate forskere som tegner dynamiske forhold mellom arv og miljø, og som forklarer en gjensidig påvirkning i begge rettinger; samtidig.

For firkanhodet Eia er slik tenkning umulig. Det passer ikke i boksene hans. Dette er forskning som ikke kan brukes til å rettferdiggjøre hans korstog mot storkanonene i norsk samfunnsvitenskap. Og jeg tviler også på at de forskerne som blir brukt til å sable ned de norske forskerne er særlig fornøyd med å bli brukt som ammunisjon. Jeg håper ihvertfall det.

De adelige og kongelige har i århundrer begrunnet en gudegitt gave til å være overlegen andre på grunn av arv. Den Nazitiske ideologien rettferdiggjorde utryddelsen av andre folkeslag på grunn av arv. Det indiske samfunnet har en hel underklasse som er frarøvet alle muligheter til å bevege seg oppover i samfunnet fordi dette er bestemt av arv. Arv er en måte å tenke på som tradisjonelt har blitt misbrukt. Blir vi for lydhøre i forhold til bilogiske og genetiske argumenter, kan vi fort befinne oss i en situasjon der vi både symbolsk og faktisk steriliserer mennesker vitenskapen anser som genetisk mindreverdige.

Og til deg som sitter og rister på hodet over dette argumentet: Den siste av Romfolket som ble tvangssteriliset her i norge, ble sterilisert i 1972. Gener og arv har blitt brukt som rettferdiggjøring av forfølgelse og massedrap. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Vi kan ikke tillate oss å bli fanget av genetisk absolutthet. Historien har vist oss at det kan gå fryktelig galt.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, argumenterer og diskuterer: Hvilke samfunn ville du ha valgt? Et samfunn der genene bestemmer hva du blir og hvor langt du kan komme? Eller et samfunn som mener at alle har like genetiske forutsettinger, man må bare legge miljøet til rette?