Demokratiets tyranni

Bybanefarsen skrangler av gårde i Bystyret i Bergen. Kniver felles dypt i ryggen på venner, avtaler blir brutt, og interne maktkamper spilles ut for åpen scene. Ja, det er vanskelig for byrådspartiene i Bergen å godta demokratiets tyranni.

Bybanefarsen skrangler av gårde i Bystyret i Bergen. Kniver felles dypt i ryggen på venner, avtaler blir brutt, og interne maktkamper spilles ut for åpen scene. Ja, det er vanskelig for byrådspartiene i Bergen å godta demokratiets tyranni. 

Farsen om Bybanen er komplett. Den er skitten, og preges av sterke personligheter som kjører sin egen agenda, uavhengig av hva som blir demokratisk bestemt.

La oss først ta for oss Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen(H). Da hennes egen bystyregruppe i november vedtok at de ville ha en tunnelløsning, og ikke en løsning over bryggen slik hun selv ønsket, gikk hun og Byråd for miljø og byutvikling, Fillip Rygg(KrF), sammen for å stoppe forslaget. På den ene siden er hennes argumenter om kostnader og faglig forsvarlighet trolig relevante. På den andre siden går hun imot sin egen maktbase.

Dette var Stolt-Nielsens første åpne distanseringen fra Høyres bystyregruppe, og gruppeleder Dag Skansen, og var trolig startskuddet for en åpen Høyre-maktkamp i Bergens offentlighet.

Etter dette har det gått slag i slag med illojalitet, posisjonering og renkspill. Byrådet har jobbet for å få til en Bryggenløsning for bybanen, mens Høyres bystyregruppen har jobbet for en tunnelløsning. Dette kulminerte i at Dag Skansen gikk bak ryggen på sin egen Byrådsleder og inngikk en avtale med Arbeiderpartiet om en tunnelløsning. Arbeiderpartiet på sin side gjorde det eneste riktige og hedret sitt eget vedtak om å legge bybanen nordover i tunnel, og unngå bryggen, til tross for at dette torpederte Byrådets avtale med KrF. Etter en del manøvreringer klarte Dag Skansen å fristille alle representantene i Høyres bystyregruppe, og sikret seg på denne måten et flertall. Slik klarte Skansen å finte ut Byrådet. Resultatet er en irettesatt byrådsleder og et ydmyket Byråd.

Dette er ikke første gangen Høyre ikke klarer å holde orden i egne rekker. Høyre har for mange jokere som titter frem og mener midt imot egne vedtak. Etter min mening har Høyre mistet grepet om sin egen lokalpolitikk. På toppen av dette har vi et Byråd som er i utakt med sin egen maktbase. Det er som om Høyre helt har glemt at selve grunnsteinen i et demokrati er flertallet.

Som lokalpolitiker kjenner jeg igjen frustrasjonen som byrådsleder Stolt-Nielsen og gruppeleder Dag Skansen trolig føler. Man mener sterkt om en sak, og man vil fra tid til annen oppleve at dette er det motsatte av flertallet. Surt, men slik er det. Sagt på godt bergensk: Det er det viktig «å belite seg» når man blir nedstemt av et flertall. For når man på demokratisk vis har fattet et vedtak, har man som politiker plikt å falle inn bak dette om man liker det eller ikke. Dette er en demokratisk grunnregel som man ser ut til å ha glemt i Høyre.

Kanskje det er maktarroganse som rir høyresiden i Bergen. De har tross alt hersket fritt i mange år, og de er klar over at Bergen er en blå by. Kanskje de tror de sitter trygt og kan gjøre slik de behager? Det er akkurat derfor det er på tide å tenke nytt.

Tiden er inne for et skifte i Byrådet i Bergen. De borgerlige partiene har levert for mange farser og interne uenigheter. De har drenert bybanen nordover og de har helt tydelig ikke klart å stå samlet om en felles politikk. Det er på tide at bergenserne stemmer på et parti med orden i organisasjonen og som kan stå samlet om en ansvarlig politikk.

Turist i egen by 2.0 – Bryggens Museum

Lørdag 30. juli gikk turist i egen by til Bryggens Museum, anonymt plassert mellom Havnekontoret og SAS bryggen. Museet er starten på guidet tur rundt bryggen.

Lørdag 30. juli gikk turist i egen by til Bryggens Museum, anonymt plassert mellom Havnekontoret og SAS bryggen. Museet er starten på guidet tur rundt bryggen.

Bryggens Museum er bygget over utgravninger av 1100-tallets Bergen. I nederste etasje finner vi permanente utstillinger, og etter hvert som vi går oppover, er det vekslende utstillinger både av kunst og historie. I dag var det en utstilling av kunstneren Laurie Grundt som gjestet tredje etasje.

Bryggen anno 1100
Den permanente utstillingen er en samling svidde tufter. De står der pent til utstilling for folk å fantasere rundt. Lyset slippes inn gjennom de store panoramavinduene, slik at du ser Mariakirken bak de utbrente tuftene. Denne kirken stod her også da husene, som man antar har vært lagerbyggninger, stod.

En halv etasje nedenfor utgravningene ser vi skroget av et skip fra 1200-tallet. Du ser at noen av plankene er sorte av sot. Dette fordi disse ble plukket fra det opprinnelige skipet og brukt til å bygge opp igjen bryggen. Hele elleve deler har de funnet fra dette skipet, og satt dem sammen igjen her på bryggens museum. Grunnen til at de er svidde er at Bryggen brant til stadighet, og at bergenserene bygde opp igjen byen med det de fant, før det så brant igjen. Bergensere var egenrådige og lite villig til å tenke nytt for 1000 år siden også.

Bak skipet har de rekonstruert en strete, eller en gate, fra middelalderbyen Bergen. Her er det stilt ut ulike ting og tang de har funnet under utgravningene av Bryggen på femti- og sekstitallet. Blant annet et gammelt sete fra en utedass, som fortsatt stinker av ammoniakk selv etter flere hundre år i jorden. Her finner du også fortellinger om hverdagsliv og hvordan makten var fordelt den gangen Bergen var hovedstad i Norge, og hvem som eide jord. Det er også en hel del informasjon om Hanseatene.

Kafeen er i galleriet over utgravningen, og de serverer enkel kantinemat. Bak kantinen er det flere utstillinger om Bryggen og livet i Bergen i middelalderen.

Sankta Sunniva og det heilage skrinet
Se hjemmesiden til utstillingen
Bergen og Vestlandets patrona, eller vernehelgen, er Sankta Sunniva. Hennes historie begynner i Irland, og ender i Bergen på 1500 tallet, lenge etter hennes død. I utstillingen blir vi tatt gjennom de ulike periodene til Sankta Sunniva fordelt på ulike rom.

Det første rommet omhandler Sankta Sunnivas flukt fra Irland, hvor hun rømte fra en hedensk beiler og lot seg drive med strømmet dit hvor Gud ønsket. Hun og hennes følge endte på Selja, en øy utenfor Nordfjord. Her skal de ha levd et svært salig liv.

Men så skjedde det i de dager at Håkon Jarl fikk nyss om at det var noen på Selja, og han sendte sinte krigsmenn ut for å undersøke. Da kultens medlemmer så flåten med krigsmenn nærme seg, ble de redde og ba til Gud at de måtte redde dem. I sin nåde raste Gud stein over sin flokk, og lot dem dø alle som en.

Etter Håkon Jarls død resite Olav Trygvasson til Selja for å undersøke vitnesbyrd fra bønder og reisende om merkelige hendelser på Selja. Her fant kongen liket til Sankta Sunniva flere år etter hennes død, men hun så ut som om hun nettopp hadde omkommet. Hun ble brakt til Bergen og hun ble kanonisert som helgen.

I det neste rommet finner vi en rekonstruksjon av skrinet, eller kisten, til Sankta Sunniva. Rekonstruksjonen er bygd på gjetninger fordi man ikke aner hvor skrinet med levningene til Vestlandets enste helgen har tatt veien. Det siste man så noe til det var på Nordnes en gang på 1500-tallet. Så brant kirken skrinet var plassert i, helt tilfeldig like før reformasjonen. Siden har ingen sett det.

Utstillingen rommer både lesestoff, tegnebord, bilder og malerier om Sankta Sunniva.

85 år gammel revolusjon
Se hjemmesiden til utstillingen
Så har vi en liten kuriositet. Kunsteren Laurie Grundts(85) sine malerier og skulpturer stilles ut i et hjørne av Bryggens museum. La det være helt klart at jeg ikke er en kunstkjenner, men jeg våger meg like vel på en kritikk.

Maleriene og skulpturene er klossete og skeive. De bærer preg av en pensel som er barnlig og ute av stand til å gjenskape perspektiv og proporsjoner. Det er ikke abstrakt kunst Grundt skaper, men figurativ. Om den barnlige penselen er intendert og viser til en dyp symbolikk kan godt være. I så fall går det meg hus forbi. Grundts malerier er vulgære, og forsøker å sjokkere. Han har stilt ut androgyne rekonstruksjoner av kjente kunstverk. Særlig har han malt flerfoldige versjoner av riksløven med erigert penis, riksløven som onanerer sin erigerte penis og riksløven med pungen dinglende. Med andre ord en pubertal gjengivelse av kjente nasjonalsymboler. Noe av dette vekker noe munterhet og treffer slik det skal, men Grundt tenderer oftest til å bli overtydelig i symbolikken og vulgær i vendingen. Provokasjonen uteblir. Hovedarbeidet er en frise som går rundt hele rommet og viser Russlands historie. Sikkert interessant for noen.

Alt i alt inneholder Bryggens Musem mye spennende. Utstillingene er varierte, og favner over mye. Om det er spennende nok til å ta enda en tur, er jeg ikke helt sikker på, men det er helt klart verdt tiden å ta minst en tur innom.

%d bloggere liker dette: