Jeg er en stor fan av «Top Gear» Jeremy Clarkson og har lest mye av det han har skrevet. Han er brautende, og herlig lite politiske korrekt. Jeg delvis humrer, delvis ler høyt, av galskapen til Clarkson. Latteren ble kanskje noe anstrengt da jeg fikk med meg at Clarkson uttalte at de som streiket i Storbritania burde blitt skutt. Men jeg lo like fullt.
Jeg er selv fagforeningsmann. Jeg sitter også som fagforeningsrepresentant for avdelingen jeg jobber for. Personlig mener jeg at fagforeningen er en viktig del av det Norske demokratiet, og streikeretten et viktig virkemiddel i denne demokratiske prosessen.
Selv om jeg lo anstrengt av Clarksons uttalelser, er det slikt man elsker og forventer fra brumlebassen Clarkson.
Men når Storbritanias statsminister Cameron har rykket ut mot uttalelsene til Clarkson, fagforeningen vurderer å anmelde ham og Clarkson ble tvunget til å be om unnskyldning, er det urovekkende mange som tar underholderen og humoristen Clarkson på alvor.
Clarkson selv sier at man ikke må ta ham seriøst. Og jeg er enig med ham. Dette er vanlig kost fra Clarkson, og er ekstreme uttalelser som er ytret for å være morsomt. At noen gidder å bli provosert av Clarksons «munnhell» overrasker meg like mye hver gang. For dette er langt fra første gangen. Og kanskje heller ikke den siste?
Vi skal være glade for at vi har folk som Clarkson fordi de våger å setter ting på spissen, forenkler virkeligheten og si ting som andre er for redde for å si. Han har mer enn en gang gitt meg noen a-aha-opplevelser og faktisk tvunget meg til å se på saker på en annen måte.
Clarkson er ingen stor analytiker, men av og til treffer han ikke bare i sinnenerven, men og i fornuften. Det må påpekes at streikeuttalelsen hans ikke er en av disse. Den var egentlig bare smakløs. Det var også derfor at den var morsom. Go Clarkson!
Fimreite.org 