San(d)heten om Johaug

Hele dopingsaken mot Johaug er en Svensk konspirasjon.

Jeg har det fra sikre kilder. Johaug er uskyldig. Hun ble påtvunget dopingsalven av svenske, kvinnelige idrettsutøvere.

Facebook sier at svenskene var supersjalu på Johaug fordi hun er så sjukt perfekt. De svenske idrettsjentene er i tillegg til å være helt sinnsykt dårlige, også stygge og feite. Også lukter de vondt.

De synes at den perfekte Johaug var vakker både innvendig og utvendig. Og de styggfeite svenske idrettsjentene med skeive tenner og pissgult, tynt pistrete hår ville gjøre Johaug stygg på alle måter. 

En natt da Johaug sov vakkert med snille drømmer, snek de svenske idrettsjentene seg inn til henne. Og mens Johaug drømte om å vinne hederlig med blodet boblende over av renhet, gode intensjoner og uselviske handlinger, dro de svenske idrettsjentene ned sine svette treningsbukser. Så tok de en etter en og presset de hårete og herpesbefengte rumpene sine mot Johaugs vakre, fyldige lepper.

Det var slik Johaug fikk munnsåret sitt. For selv om de svenske idrettsjentene er dumme, er de like vel slu. 

For de visste at Johaug ville gå til idrettslege Bendiksen for hjelp. Så de tok og slo ihjel Bendiksen med en stor falukorv. Så tok de og spiste kjøttet hans, og beina hans, og tarmene hans, og innvollene hans, så det bare var skinnet igjen. Og så tok  Charlotte Calla på seg skinnet til Bendiksen, som en Bendiksen onepiece.

Da Johaug kom til Bendiksen og ba om hjelp med munnsåret, forstod hun at noe var galt.

-Men Bendiksen, hvorfor har du så slapp hud, spurte Johaug.

-Det er fordi jeg har slanket meg, mitt barn, svarte Calla.

-Men Bendiksen, hvorfor har du så røde øyne, spurte Johaug.

-Det er fordi din uskyld og skjønnhet lyser for sterkt og blender meg, mitt barn, sa Calla.

– Men Bendiksen, hvorfor har du en tube Clostebol i hånden, spurte Johaug.

– Det er fordi vi vil få deg dømt for doping, skrek Calla, og hoppet på Johaug.

Men Johaug er superrask og supersterk, og kastet Calla med en lillefinger ut av løypen.

Men da kom alle de andre svenske idretsjentene pesende. Og selv om Johaug er supermegasterk både i viljen og i kroppen, kom det flete og flere svenske idretsjenter til. Først kom ti. Og de klarte ikke å rikke Johaug. Så kom hundre. Og de klarte ikke å rikke Johaug. Så kom tusener. Og de klarte ikke å rikke Johaug. Så kom titusener. Og de klarte ikke å rikke Johaug. Til slutt kom hundredetusener svenske idrettsjenter, og først da klarte de å legge Johaug i bakken.

Så tok de svenske idrettsjentene å smurte clostebol på leppene til en gråtende og kjempendr Johaug. Og de lo ondskapsfullt med de skeive munnene sine.

-Der har du fordi du er så mye bedre, pener og sykt smartere enn oss, ropte de i kor.

Og det var slik Johaug testet positivt på doping. 

Påskefred

I år bestemte vi oss for å ikke reise noen steder i påsken. Jeg tror dette er den beste påsken noensinne.

Ny jobb, småbarnsfamilie, rotete hus, og diverse luftveisinfeksjoner og magesykdommer på løpende bånd, førte til at tanken på å forflytte seg fortonet seg som en lidelse. Vi valgte derfor å bli hjemme i påsken.

Prelude
Hjemmepåske medførte flere positive bivirkninger. Blant annet slipper undertegnede å lesse bilen full av småbarnspø som kona mener er viktig, men som ikke vil bli brukt. Det å lesse påskeræl og småbarnsfamilepø på en stasjonsvogn er en krevende øvelse, særlig siden det ikke er nok med litt klær og et par leker. Her skal det pakkes spisestol, liggestol, reiseseng, sprinkelseng og andre sitte- og liggeapparaturer tilpasset barn fra 0-35 år. Deretter nok mat og hermetikk til å fø et middels stort asylmottak. Så skal leker, klær og utstyr for snowboard, langrenn, alpint og tropiske ekspedisjoner surres et sted utenpå bilen. Når ting, kid og kone er trygt plassert i bilen, og den svinger ut av utkjørselen, skraper den muntert langs bakken og krenger faretruendre fra side til side mens den sakte kryper fremover.

Men det gjør ingenting For når man tar inn på hovedveien faller du straks inn i en enorm kortesje med stasjonsvogner og SUV-er som er proppet til randen av skrikende unger og kjeftende foreldre. Kortesjen tar deg sakte gjennom slaps, regn, bedriten påskeradio og andre naturfenomener som oppstår samtidig når påsken inntreffer. Målet er en hytte eller et skisted sammen med ti-tusener av andre som skal nyte påskefjellet i ro og mak.

Påskefjellet
Vel fremme og innlosjert begynner påsken. Og da skal du gå på ski. Som de fleste vet er ikke ski to planker man har festet under beina. Å nei, du! Det er en aktivitet som krever en enorm investering. Siden man faktisk går på ski to eller tre ganger i året, trenger du skiutstyr tilsvarende en halv årslønn. Skal du faktisk ta i bruk skiutstyret må du bruke den andre halvdelen på skikort til familien. Den tredje halvdelen går til å betale oppholdet. Så er det bare å komme seg av gårde og nyte påsken i løypa eller bakken.

Og det gjør man ved å stille seg i kø. Selv om leppene er blå, hansken er frosset fast i skistaven og øyeeplet frosset fast til øyelokket, er skrittet og rumpa god og varm etter all den ufrivillige gnikkingen med de som står foran og bak deg i køen.

Så er det «svisj» opp, og «svosj» ned for å stille seg i kø enda en gang.

Å renne langt
Å gå på langrenn i påskefjellet er også en selsom opplevelse. Ser man bort fra klagende unger og elendige skiferdigheter, er det like ensomt på påskefjellet som i en syrisk flyktningeleir. Behørig utrustet med pulk og rød anorakk, brøyter du deg gjennom flere lag med kvikk lunsj-papir, appelsinskall og flekker med frossen kakao. Er du heldig så finner du et bortgjemt sted hvor du kan fore ungene med kvikk lunsj, appelsiner og kakao. Roen blir bare avbrutt av muntre skigåere, eller når en snøskuter brummer fornøyelig forbi i sporet.

Mens du sitter der, hører du den alarmerende lyden av sure unger lenger nede i løypa, og du forter deg med å komme deg av sted. For du vet at etter deg kommer noen andre med pulk og rød anorakk som må fylle kakao, appelsiner og kvikk lunsj på de tverre unger. Det er sjelefred og ro på høyfjellet i påska.

Hytta til svigers eller moderne bekvemmeligheter?
Mørbanket, utslitt og blakk trekker du deg tilbake til ditt lille krypinn. Er du skikkelig heldig er dette svigarfars hytte, bygget i 1912, uten strøm, vann eller elektrisitet. Eneste oppvarmingen er en minimalistisk vedovn som slår røyken inn i rommet, og som varmer i en radius på cirka en meter på en god dag. Hytten ble påbygd i 1950 for å få plass til en trekkfull hems med plass til alle barna, barnebarna og barnebarnas barn. Og alle møter selvfølgelig opp, hovedsakelig for å krangle om hvem som skal arve hytta.

Svigerfars hytte til tross: De fleste av oss er godt innkvartert i moderne anlegg med både sparepærer, boblebad og badstue. Dessverre er du så sliten at du ikke orker å bruke bekvemmelighetene. Utmattet og sulten stuper du i seng. Og like før søvnen slår deg i svime, går det opp for deg at dagen i dag vil være helt identisk til den som kommer i morgen, og den etter der igjen.

De av oss som har valgt å bli hjemme i påsken opplever at vi har byen mer eller mindre for seg selv. Vi kan gå i ro og mak på butikken, spise ute, og vi kan slappe av med påskekrim, påskebok og annet påskegodt i kjente og kjære omgivelser.

Jeg anbefaler alle en god hjemmepåske!

God påske til alle andre også.