Selvbestemt omskjæring

Det har den siste tiden vært en del rabalder rundt temaet omskjæring av guttebarn. Grunnen er at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsker å flytte rituell omskjæring inn i norske sykehus. Det betyr en økning på rundt 13 millioner årlig i helseutgifter.  Og det for et inngrep som ikke har noe med medisin å gjøre.

For meg handler dette om råderett over egen kropp. Ved omskjæring av et guttebarn skjer dette uten et reflektert samtykke fra barnet selv. Inngrepet er også umulig å reversere, så vedkommende har ikke muligheten til å angre seg ved et senere tidspunkt.

Omskjæring av menn i Norge skal etter min mening være samtykket av personen selv. Samtykket er ikke gyldig før personen er over myndig alder. Altså menn i lovens rette forstand. Siden inngrepet ikke har medisinsk relevans, bør det også betales av personen selv.

Velferdsstaten betaler ikke for voksnes kosmetiske inngrep, med mindre det er spesielt skjerpende tilfeller. Velferdsstaten betaler ikke for silikoninnplantat, ikke for penisforlengelse, ei heller ansiktsløftninger eller fettsuging. Grunnen er at disse inngrepene ikke er å anse som medisinsk nødvendige. Slike kosmetiske inngrep er et bevisst valg om å oppnå et kulturelt ideal. I disse eksemplene er det kulturelle idealet hvordan man skal se ut. Jeg velger å se omskjæring som et kulturelt ideal, spesielt med tanke på historien til dette fenomenet.

Religiøst ståsted: Ser man på saken fra et religiøst ståsted, har alle religioner endret skikker i takt med kulturen rundt seg. Religioner har tatt til seg nye skikker og gjort disse til sine egne, men også valgt bort gamle skikker som ikke lenger er tjenlige. Omskjæring av guttebarn er ikke annerledes, spesielt ikke siden man antar at omskjæring av guttebarn startet i Egypt.

Inngrepet som vi kaller omskjæring er egentlig mer omfattende enn det som ble utført blant jødene frem til 500 e.kr. Før dette skar man «kun» bort tuppen av forhuden. Men på grunn av at mange strakk forhuden tilbake ved å knytte vekter og lodd til den gjenværende forhuden, ble det utviklet metoder som tok vekk hele forhuden. Det var med andre ord en politisk avgjørelse.

Mitt grunnsyn er at individets rett til å bestemme over egen kropp trumfer alle dogmatiske og kulturelle forestillinger. Hvis gutten fortsatt ønsker å fjerne forhuden når han er myndig, er det bare å sette i gang så lenge han betaler selv.  Det er faktisk ikke vanskeligere enn det.

Videre lesning:
Norsk legeforening: http://tidsskriftet.no/article/2200877
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Mannlig_omskj%C3%A6ring
En ganske så grundig(!?) artikkel fra VG.no http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10058564